NLF / Ballong / Svensk distanserekord med start fra Ekeberg
Jostein Tangen

Svensk distanserekord med start fra Ekeberg

Poa Ekeblad i FL 180. Legg merke til kondensen rundt ballongen. Foto:Poa

Lørdag, 25. februar 2017, var dagen med de rette høydevindene kommet. Poa Ekeblad, har i lengre tid syslet med et langdistanseprosjekt, og denne søndagen ble forholdene slik at det kunne flys fra Oslo og sørøstover i Sverige. Alt nødvendig utstyr inkludert radio og transponder var på plass og testet, mannskaper var rekruttert, gass fylt, værprognosene analysert, og sist men ikke minst viktig, flygningen klarert med lufttrafikktjenesten i Norge og Sverige.

Planen var å fange de sterke høydevindene i FL180, og fly så langt vindene, gassen og flygerne holdt ut. Det ble langt. Avgang ble foretatt fra Ekebergsletta i Oslo og landing ble gjort på en åker like nordøst av Kalmar i Sverige, - ved kanten av Østersjøen. Det oppnådd en gjennomsnittlig bakkehastighet på 82 km/t (average ground speed) og en total distanse 469 km. Det er både fort og langt med ballong. Max hastighet og høyde var 138 km/t ( 75 knop) og FL 182  Til sammenligning er normal reishastighet for småfly, 90 – 150 knop (i stille vær).

Med i kurven var også Jostein Tangen, som er elev på ballong, og til daglig bekler stillingen som kontorsjef og Ballongkontakt i NLF’s administrasjon. Både Jostein og Poa var svært godt forberedt:

  • Nødvendige hjelpemidler for kommunikasjon med lufttrafikk tjenesten, inkludert transponder som sender høyde og posisjon fortløpende, samt innlevert reiseplan, er en selvfølge.
  • Back-up utstyr: De hadde ikke mindre enn tre radioer i Back-up.
  • Værprognosene var grundig analysert.  CAVOK og sterke høydevinder fra Nord Vest. Det ble klarvær, men etter hvert en god del dis. Vinden i FL 180 var ventet å bli om lag 135 km/t. Snøværsfronten kom bak fra vest og gav rikelig med snø på hjemveien.
  • Nav-hjelpemidler:  2 stk håndholdte GPS’er
  • ATC / toll-klareringer: Det ble gjort toll-klarering via reiseplan. Turen ble kontrollert av Oslo Approach, Malmø Control og Sweden Control. I Norge fikk de etter hvert FL180. I Sverige fikk de benytte luftrommet mellom FL160-FL200 etter eget ønske, en raus tillatelse.
  • Surstoff:  Elektronisk demand system med nesekanyle
  • Bekledning:  Temperaturen på FL 180 var på ca -30 oC. De var svært godt kledd. Jostein hadde elektriske varmesåler i vinterskoene mens Poa sverget til skikkelige skuterstøvler. Jostein hadde masse kjemiske varmeputer i beredskap, men brukte bare to sett i hanskene i løpet av hele turen.
  • Mat: De hadde rikelig med mat og drikke. Det eneste som ble fortært i høyden var likevel vann. De inntok litt sjokolade før landingen for å få opp blodsukkeret.
  • Ellers hadde de rikelig med godt humør, pågangsmot og et fantastisk mannskap som kjøret bil i nesten ett døgn før de var hjemme igjen.

For kommunikasjon med bakkemannskap og kommunikasjon hadde de radioer (Walkie Talkie), men oppnådde aldri kontakt med dem. Bakkemannskapene fulgte ballongferden på Flightradar 24, og holdt følge med retningen på den måten. Etter landing, ble det opprettet telefonkontakt for finnavigering frem til landingsstedet.

Landingsområdet var et jorde uten gress eller annen vegetasjon, som satte sine tydelige spor på både utstyr og klær etter landing. Poas utmerkede patent for «handling» av ballongutstyr på jorder, et gammelt bilpanser fra en Volvo 242, gjorde stor nytte under berging av ballongen og kurven.

Hjemturen ble laaaaang, - nesten 9 timer kjøring i ufyselig vær (snø og vind). Etter å ha mobilisert kl 03:30 om morgenen, var det nok godt å komme i seng igjen nesten 24 timer senere.

Ballongferden resulterte trolig i ny Svensk rekord i distanseflyging med ballong i klassen AX9 (3000-4000 kubikmeter ballongvolum). Den gamle rekorden var på 420 km, så bare dokumentasjonen blir godkjent av en offisiell rekorddommer bør rekorden nå være 469km.