NLF / Mikrofly / Bli mikroflyger
Roger Holm

Bli mikroflyger

Hva er Mikroflyging?

Mikroflyging var til å begynne med slik flyging pionerene praktiserte det i flygingens barndom. Det var selve flyturen over landskapet, nytelsen av den ubetalelige utsikten og opplevelsen av frihet som var målet for en mikroflyger. Hensikten var at det skulle være rimlig, være lite komplisert, ha et minimum av byråkrati, og fungere som et tilbud til de som ville opp i luften og kjenne på følelsen av å kunne fly over kjente landskap i nærheten. Siden den spede begynnelsen på '80 tallet har mikroflyene utviklet seg til et stort spekter av fly innenfor kravet om maksimalt 2 seter, en minstehastighet ved landing på ikke mer enn 65 km/t, og en avgangsmasse ikke mer enn 450 kg. Utviklingen innen lette og sterke byggematerialer har ført til svært raske og smekre konstruksjoner som egner seg som gode reisefly, og dette har gjort at mikrofly i alle sine varianter og prisnivåer passer for enhver som er interessert i privatflyging til ren rekreasjon eller til lengre reiser. De mest moderne mikroflyene er utstyrt med "glasscockpit" og autopilot, og erfarne yrkesflygere føler seg straks hjemme bak de to-tre dataskjermene fullspekket med informasjon. I den andre enden av spekteret finnes de rimelige og åpne mikroflyene, vektskift, gyroplan, sjøfly i en lang rekke prisklasser som passer til lommebok og egne preferanser. I de fleste flyklubbene kan du etter å ha tatt mikroflybeviset og fått utsjekk på den flytypen som passe best for deg, få leie fly til å praktisere en av de fineste hobbyer vi vet om.

Hva er et Mikrofly?

Et mikrolett luftfartøy - også kalt 'Ultralett' eller UL i noen land - er en av de enkleste måter å komme seg i luften på ved hjelp av motor. Med denne aktiviteten har du mulighet for å komme i luften innenfor et overkommelig beløp. Det kreves sertifikat (mikroflybevis) og du må ha fylt 17 år for å få dette. Imidlertid kan du begynne opplæringen etter fylte 16 år. De mest kjente mikrofly er 'motoriserte hanglidere' med hjul som kalles vektskift ellertrike, men vi har også mikrofly som ligner og flyr som de små privatflyene (motorfly), de såkalte tre-akse eller rorkontroll fly. 

Et mikrofly består oftest av aluminiums- eller stålrørkonstruksjoner, hvor vingen er trukket med en kraftig seilduk. Nyere typer er ofte laget i glasfiber eller karbonfiber. Et mikrofly kan ha en maksimal avgangsmasse inkludert drivstoff og ombordværende ved avgang på 300 kg for en-seter og 450 kg for to-setere. For sjøfly eller amfibium (som kan lande og ta av både fra land og vann) er det tillegg på maksimalvektene med 50kg. Dersom landflyene har fastmontert nødskjerm (som tar hele flyet ned i fallskjerm) gis det en vektkredit på 5 % av maksimalvekten. Dvs. ekstra 15kg for en-setere og 22.5kg for to-setere.

Alle norske mikrofly har registrering som begynner med Y, det vil si hele serien fra LN-YAA til LN-YZZ.

Videre skal følgende betingelser også være oppfylt:

  • Max. 2 personer om bord.
  • Minste flygehastighet (Vs) ikke mer enn 65km/t ved maksimal vekt.

Motoriserte 'fallskjermer' og paraglidere er de aller minste selvdrevne luftfartøyene vi selv kan være med opp i. De som starter med hjul (PPT) er foreløpig ikke tillatt i Norge, mens de som startes med føttene ved å løpe dem i gang (PPG eller Paramotor). De sistnevnte håndteres imidlertid under Hang og Paraglider seksjonen i NLF, har ikke kjennetegn og regnes ikke som mikrofly.

Mikro-helikopter er foreløpig ikke tillatt, men kan bli vurdert en gang i fremtiden. Foreløpig er ikke dette tema.

 

I Norge har vi tre kategorier mikrolette luftfartøy:

Vektskift, også kalt trike eller motoriserte hangglidere. De styres med en styrebøyle ved å forskyve tyngdepunktet under vingen.

gemini flash

En Gemini Flash, en to-seters trike som kan benyttes til skoling.

Motoren er en 52Hk Rotax 503 to-takter.

Rorkontroll, også kalt 3-akse, som styres med stikke og pedaler akkurat som i et vanlig fly.

Sky arrow
Italiensk produseret Sky Arrow 450T. En to-seter med moderne utseende. Motoren er en 100Hk Rotax 912ULS fire-takter.

De to første kategoriene mikrofly kan også operere som sjøfly i form av flottører eller at flyets kropp fungerer som en båt med utfellbare hjul (amfibium). Se forøvrig under Galleri, der du finner en rekke forskjellige typer mikrofly, og hvor du kan klikke deg helt inn i cockpiten på flere av dem for å ta dem i nærmere øyesyn.

Gyroplan, også kalt Gyrokopter eller Autogyro. De minner om helikoptere av utseende, men fungerer på en helt annen måte. De tar av og styres som et vanlig rorkontroll fly, men kan utføre landing på et meget lite område.

Bildet til høyre viser en Bumble Bee med Rotax 503 motor (52 Hk) med prøveflyger Henrik Lund Pedersen ombord.

 

 

 

 

 

 

 

Hvordan får jeg sertifikat?
Teoretisk opplæring:

Mange klubber arrangerer teoriundervisning til mikroflybeviset i studiegrupper eller som klasseundervisning. Et slikt kurs tar mellom åtte og 12 uker, og omfatter følgende fag:

  1. Lover og bestemmelser - luftens trafikkregler.
  2. Navigasjon - planlegging av en flytur.
  3. Meteorologi - værets betydning for flyging.
  4. Aerodynamikk - den grunnleggende flyteorien.
  5. Motor og propell - spesielt om motorer til mikrofly
  6. Preflight og sikkerhet - om flydeler og deres vedlikehold
  7. Instrumenter og utstyr - hva som kreves og hvordan de virker
  8. Airmanship og Operasjonelle prosedyrer
  9. Menneskelige ytelser og begrensninger (frivillig tilleggsfag)
  10. Flytelefonist (frivillig tilleggsfag)

Flysikkerhet er en integrert del av alle fagene. Pensum er fra teoribøeken til LAPL-a & PPL-A sertifikat (Privatflyger). For å sjekke når og hvor det avholdes teorikurs, se etter oppslag på vår hovedside.

Legeerklæring:
En betingelse for å kunne fly alene (soloflyging), er at man har gjennomgått en legesjekk hos en vanlig lege. Last ned legeskjema og et ark til å lime rundt en C5 konvolutt fra disse nettsidene. (se under Publikasjoner), og ta dette med til legen. Denne fyller ut skjemaet og krysser av på arket utenpå konvolutten. En bekjent som kjenner deg godt skal deretter attestere på baksiden av denne at du ikke lider av epilepsi (fallesyke). Konvolutten skal senere sendes til Norsk Luftsportforbund sammen med søknaden for utstedelse av elevbevis eller fullt bevis. De medisinske kravene er noe mindre enn til PPL-A sertifikatet (privatflyger), og legeundersøkelsen er derfor langt rimeligere. Fornyelse av legepapirene er for de under 40år hvert 5. år, de mellom 40 og 50 hvert 2. år, og de fra 50 og eldre hvert år. Fornyelsen kan utføres opptil 45 dager før siste gyldighetsdato for å beholde den opprinelige utløpsdatoen. Ref. BSL C 1-2. For de som har LAPL eller PPL legepapirer, så gjelder de også for mikroflyging. Les mer om skjema for nedlasting her.

Elevbevis
Alle som skal ta opplæring i mikroflyging må skaffe seg et elevbevis. Dette utstedes av NLF sekretariatet tlf 23 01 04 50.

Praktisk flyopplæring:
Den praktiske opplæringen kan starte så snart du har fått elevbeviset og er blitt medlem av en mikroflyklubb og dermed også medlem av Norges Luftsportforbund (NLF). De fleste klubbene har instruktører, som foreta den praktiske opplæringen til såvel vektskift som rorkontroll. Ofte har klubbene spesialisert seg på en av typene slik at man skal velge klubb etter hva slags kategori mikrofly man ønsker å lære å fly. Vær oppmerksom på at disse to kategoriene styres med helt motsatte bevegelser av stikke/bøyle, derfor frarådes det at man lærer seg å fly begge flytypene i samme periode. 
I begynnelsen er det en meget uvant følelse å styre et fly i alle tre plan. De første timene føler de fleste seg ganske hjelpeløse og synes det er altfor mange ting å tenke på på samme tid. Særlig halehjulsfly er vanskelige å håndtere under start og landing, og krever større doser med trening for å beherskes. Belønningen ligger i at 'mestrer du et halehjulsfly - da kan du fly alt som er'. Særlig på ujevnt underlag og snø er det en stor fordel med halehjulsfly fordi nesehjulet er veldig utsatt for å knekke i skarpe dumper, pluss at det har en lei tendens til å skrubbe godt på snøføre før man får opp farten.

Etter en tids flyging er det den instinktive flyfølelsen som tar over finstyringen, og oppmerksomheten glir gradvis over på utsikten og hvor man flyr hen istedenfor på instrumentene og vingetuppene. Det er virkelig da den store gleden ved flygingen for alvor melder seg.

Dine flytimer noteres i din egen loggbok, som fås kjøpt av Pilotbutikken (Tlf 23 10 29 30) eller gjennom klubben, og de attesteres av instruktøren for hver time. Den praktiske skoling noteres på et eget opplæringsskjema (elevkort) og signeres av instruktøren etter hvert som du behersker den enkelte disiplin. På denne måten kan eleven selv følge med på sin egen utvikling, og hele tiden vite hvor langt en har kommet i opplæringen. Elevkortet får du av instruktøren.

Soloflyging
Etter et øvelsesprogram med instruktør som tar mellom 10 og 15 flytimer, og du viser at du er 100% fortrolig med flyet, er du klar til soloflyging. Etter vel overstått solo under oppsikt av instruktøren og dennes signatur i din flygetidsbok, kan nå fly alene i et begrenset geografisk område under instruktørens direkte kontroll etter avtale om fortsatte øvelser som skal trenes på. Betingelsen er at legesjekken og teoriprøvene er bestått. Ut over den elementære flygeundervisningen omfatter skoleprogrammet også sjekk av flyet, navigasjon, landing uten motor, steiling rett fram og under sving samt gjennomgang av flyets håndbok.

Fullt bevis
Etter minimum 25 totalt antall timers flyging kan du gå opp til den endelige prøven med hovedinstruktør eller skolesjef av instruktør klasse 1, der du skal vise at du kan planlegge og gjennomføre en lengre flytur til et område du ikke tidligere har fløyet til. Du kan etter bestått prøve og mikroflybeviset i lomma fritt fly hvor du vil, og kan nå utforske landskapet og virkelig nyte flygingens gleder.

Passasjerutsjekk
Du ønsker kanskje noen å dele opplevelsen med etter hvert, og da blir neste skritt en passasjertillatelse. Etter minimum 50 timers flyging kan du ta passasjerutsjekk med instruktøren, der du skal vise at du kan tilrettelegge en flytur med en passasjer som er helt ukjent med hva dette innebærer. Du blir også testet i håndteringen av flyet i kritisk lave hastigheter nær steilefart, og at du kan ta flyet ut av et begynnende spinn før dette får lov å utvikle seg. Etter bestått utsjekk får du lov å fly ubegrenset med passasjer i to-seter mikrofly. Passasjertillatelsen er kun gyldig når mikroflygeren i løpet av de siste 90 dager har hatt en flytid på minimum 2 timer, og minimum 5 start og landinger de siste 30 dager.

Fornyelse av mikroflybeviset:
Mikroflygeren skal før flyging innenfor de siste 24 måneder ha avlagt en periodisk flygetrening (PFT) med instruktør av klasse 1 eller 2 på et mikrofly av samme kategori beviset gjelder for. En PFT består av en teoriprøve pluss en kontroll av kandidatens ferdigheter med utkikksrutiner, valg av flyruter og høyder, svinger, sakteflyging, steiling, avverging av spinn, landingsrunder og landinger.

Gjenopptagelse av utgått mikroflybevis.
Mikroflygere som har hatt fullt mikroflybevis men latt dette utgå, kan få dette utstedt på nytt etter samme regler som fornyelse i avsnittet ovenfor. Instruktøren vil kunne avgjøre om kandidaten trenger flere skole- og teoritimer før beviset kan utstedes.

Utvidelse fra vektskift til tre-akse mikroflybevis eller omvendt.
For å utvide fra vektskift til tre-akse eller omvendt, skal hele skoleprogrammet i henhold til de respektive elevkortene følges. Det er instruktøren som da avgjør når kandidaten er klar til å fly opp til full prøve, men det vil normalt ta mellom 10 og 20 timer. Selve oppflygingen gjøres med en instruktør klasse 1. Det skal også avlegges en teoretisk prøve på linje med PFT.

Veien videre til motorflysertifikat (LAPL-A)
De som har valgt rorkontroll (3-akse), kan gå direkte videre for å ta sertifikat på motorfly (du vet slike som Cessna, Piper osv). Søker til LAPL(A) må oppnå minst 30 timer total flytid som flyger i fly for å bli oppmeldt til sertifikatprøve. Det registrerte lærerstedet kan kreditere inntil 50 prosent av disse flytimene fløyet i annen flykategori, for eksempel tre-akse mikrofly, seilfly og TMG (ref FCL.110.A). Krediteringen gjennomføres som en skolesjekk beskrevet under punkt 4.12.4. (skolehåndbok versjon 6.1)
http://nlf.no/motorfly/skoleh-ndboken-revisjon-6-fra-2009

All flytid må være dokumentert i Loggbok, og kopi av dokumentet skal oppbevares i elevens mappe

For de som vil ha motorflysertifikat (PPL-A).
De som ønsker det "tyngre" Privatflygersertifikatet PPL-A, trenger minimum 45 flytimer. I tillegg må en ta full eksamen i PPL-A teorien etter JAR-FCL inkludert flytelefonisertifikatet om en ikke skulle ha dette fra før. Man kan telle med 10% av sine mikroflytimer, begrenset oppad til 10timer, i de 45 obligatoriske timene.

Utvidelse av PPL-A eller seilflybevis til mikroflybevis.
En rekke motorflygere og seilflygere ønsker også å fly mikrofly, og trenger da minst 5 timer flyging til mikroflykonseptet med instruktør for å få fullt mikroflybevis. En skal også gjennom en kurspakke med fem fag og avlegge teorieksamen i disse for å få utstedt R2 flygebeviset. Det er faktisk mer krevende å fly et mikrofly enn et gjennomsnittlig motorfly, og spesielt for de fly som har to-taktsmotorer er det mange egne og helt nødvendige hensyn å ta for å unngå motorstans i luften. For å fly med passasjer skal en ha fløyet minimum 50 flytimer, hvorav minimum 10 timer på mikrofly for de som er eller har vært innehaver av PPL-A eller flygebevis på seilfly.

Flytelefonisertifikat
Dette er ikke obligatorisk for mikroflygere, men er noe alle mikroflygere bør ha for å kunne operere sikkert sammen med andre. For å kunne fly inn til en flyplass med tårn- eller informasjonstjeneste er flytelefonisertifikatet et krav. Slik kan du få det:

1. Bestill kurs nr. 1096 hos Luftfartsskolen på tlf. (+47) 23 10 29 40 eller kontakt@luftfartsskolen.no. Da får du læreboken og en CD som du skal lytte på for å bli vant til frasologien, det spesielle RT språket bestående av 200 ord og uttrykk som brukes både i norsk og all internasjonal luftfart. Det følger også med fire innsendingsbrev med oppgaver som du skal svare på og få rettet av en oppnevnt faglærer.

2. Når disse brevene er besvart og godkjent vil Luftfartsskolen melde deg opp til teoretisk prøve for Luftfartstilsynet. Prøver arrangeres fire ganger per år, og du får opplyst tid og sted da du skal møte opp til å svare på et antall spørsmål, hver med fire svaralternativer.

3. Når du får brev hjem om at prøven er bestått, kan du selv avtale med en eksaminator om å få gå opp til en praktisk prøve. Et antall kontrollanter fra flymiljøet er godkjent som eksaminator, og disse er angitt på Luftfartstilynets nettsider under "Flytelefoni-kontrollanter".

4. Du skal også gjennom en språkprøve, om du kan rimelig bra engelsk. Ikke bare prosedyrespråk med flygeledere, men også dagligdags engelsk som en må kunne i en nødsituasjon. Dette kan Flytelefoni-kontrollanten også teste deg på. Om du ønsker kan denne språktesten foregå på norsk, men da vil ikke ditt flytelefonistsertifikat være gyldig utenfor Norge.

Det er fint om du på forhånd kunne øve med klubbvenner eller andre flygere på alle frasene. Prøven går ut på å fly en tur, ofte med reiseplan (flightplan), mens du liksom snakker i radio til eksaminatoren på andre siden av bordet. Noen ganger har de også ordnet med to radioer dere bruker mellom to rom. Prøven tar bare noen minutter, for flygelederen skjønner fort hvor godt du er inne i språkbruken, som for 99% av oss foregår på engelsk. Velger du norsk så kan du ikke bruke sertifikatet utenfor Norge, og det kan du angre på siden en gang.

5. Når alt dette er i orden må du selv søke Luftfartstilsynet om å få utstedt sertifikatet. Etter en tid havner det i postkassa di, og en mye større verden har nå åpnet seg for deg.

Hvor kan man fly?
Mikroflyging er belagt med en del restriksjoner i den hensikt å øke sikkerheten. Flygingen skal foregå i høyder over 150 m (500 fot) over terreng, sjø eller isbelagte vann. Over tettbygd strøk og folkeansamlinger skal høyden være minst 300m (1000 fot) innenfor 600m sideveis avstand og kun når sikten er over 5 km. I tillegg finnes det en rekke naturreservater der minstehøyden er 800-1000 fot. Disse er avmerket på de flykartene som selges av Pilotbutikken i Drøbak.

Landfly kan flys over vann dersom relevant redningsutstyr en ombord. Det er ikke krav til navigasjonslys på mikrofly, og disse kan derfor bare flys mellom soloppgang og solnedgang. Dersom flyet er utstyrt med navigasjonslys og antikollisjonslys kan en operere i den perioden som er definert som dagslys. Dette kommer godt med for de aller lengst nord som opplever årets siste solnedgang i november og neste soloppgang i januar.

Flyging i kontrollert luftrom og i informasjonssoner, dvs. omkring offentlige lufthavner, kan kun foregå etter klarering eller informasjon fra tårnet. En betingelse er derfor at man har en fungerende flyradio ombord. For å benytte en kommunikasjonsradio ombord i et luftfartøy skal en ha gyldig flytelefonisertifikat. I kontrollert luftrom klasse C og D er det også krav til radartransponder ombord. Både radio og transponder kreves konsesjon, som utstedes av NKOM (Norges Kommunikasjisnmyndighet) etter søknad.

Flyging til utlandet?
Kryssing av landegrenser kan innebære noe nytt for mange. Reiseplan skal sendes eller ringes inn til lufttrafikktjenesten minst 4 timer før turen starter. I Sverige går dette greit fordi tollvesenet leser av alle reiseplanene og kan kontrollere innkommende fly etter eget ønske. For tilbakereisen fra Schengen land skal kopi av reiseplanen faxes (22 86 08 00) til desken i tolldirektoratet minst 4 timer før ankomsten dersom en benytter flyplass uten tollbetjening. Forskriften gjelder for private flyginger og taxiflyginger og bare fra/til flyplasser som er oppført på en liste, som er vedlagt forskriften.Klikk her for å se forskriften og listen over flyplasser. Opplysningene i reiseplanen kan også sendes som e-post til adresse: desken@toll.no , og eventuelle endringer i avgangs- og ankomsttider eller kanselleringer ringes inn til Desken på telefon: 22 17 18 17. Det arbeides med å få til enda smidigere løsninger for melding om flyginger.

Ellers skal man lande på en tollutstyrt flyplass med mindre man har fått tillatelse til noe annet. Det er de samme reglene som gjelder for alle luftfartøy, men er du i tvil så ta kontakt med erfarne motorflygere for å få alt dette nærmere forklart. Det er ikke så komplisert som det høres ut.

Alle norske mikrofly som skal fly i dansk luftrom må søke om forhåndstillatelse til dette av DULFU, den danske UL organisasjonen. Dette gjelder også for flere europeiske land for norske mikroflygere. Noen land har også krav om at piloten skal har gyldig PPL-A selv om det flys mikrofly. I Sveits er mikrofly for de såkalte høyverdige tre-akse mikroflyene ihht en liste. Se informasjon under Switzerland fra EMF dokumentet som vi henviser til nederst i dette avsnittet. De enkelte land har også ulike bestemmelser om hvor høyt mikrofly kan fly, og hvor de kan lande. Den som søker om flygetillatelse for mikro i et europeisk land må forvente å måtte fakse eller sende over kopi av forsikringer, flygebevis, flyets tekniske loggbok, vedlikeholdsunderlag, osv. For noen land er det ekstra høye krav til tredjeparts forsikringen, så uansett er en nødt til å sjekke dette for hvert land. Det finnes oppdatert informasjon om alt dette i dokumentet "MLA flying in Europe", som en finner under Downloads på European Microlifght Federations (EMF) hjemmeside www.emf.aero

Utstyr
Det stilles et minimumskrav til instrumenter i flyet. Det skal være utstyrt med en høydemåler, kompass, fartsmåler og en indikasjon på gjenværende drivstoffmengde. Er en eller fler av disse i ustand, er ikke flyet luftdyktig, og skal ikke brukes for dette er brakt i orden. De ombordværende skal være fastspent under flyturen og de som flyr åpne luftfartøy skal ha på seg beskyttelseshjelm. For innelukkede fly er det opp til fartøysjefen om det er behov for hjelm. Opereres flyet fra sjø eller vann er det også påbudt med flytevest. Et frivillig tilleggsutstyr er en fallskjerm med utskytningsrakett som kan monteres fast i flyet, slik at hele flyet med personer ombord daler trygt ned dersom en meget kritisk situasjon har oppstått ombord. En skal alltid ha med seg kopi eller original av gyldig flygetillatelse, flygebevis og flyets flygehåndbok.

Flyplasser
Det stilles ingen formelle krav til flyplasser, og ethvert jorde, ethvert vann og sjøen kan brukes forutsatt at det ikke er lagt restriksjoner fra grunneier eller myndighetene. Inn- og utflygning må kunne utføres forsvarlig etter pilotens vurdering. Det er ganske lurt å holde seg på god fot med naboer. I våre dager er tålegrensen hos godtfolk blitt betydelig redusert fra hva den engang var, og mange blir lett sjenert av slik aktivitet. En naboprotest til offentlig instans kan meget lett føre til at klubbvirksomhet må opphøre. Tenk over dette når du gasser på etter avgang og når du flyr dine koserunder over hodene på folk.

Sikkerheten
Mikroflyging kan være en risikoaktivitet på linje med dykking, fjellklatring og fallskjermhopping. Som ved alle slike aktiviteter blir en bedre og sikrere ved å utøve aktiviteten mye og ofte. Likevel har man også i mikroflyging hatt alvorlige ulykker. Havariundersøkelsene har vist at dersom man holder flygetreningen ved like og begrenser seg til normal flyging under gode værforhold, unngår enhver form for dristighet ved å tøye grenser i demonstrasjonsøyemed eller ved å gjøre fornuftige valg om hvilket landskap man flyr i, har vi all grunn til å hevde at dette er en tilstrekkelig trygg aktivitet sammenlignet våre øvrige fritidsaktiviteter. Et hundre år gammelt ordtak sier at det finnes ingen dristige gamle piloter.

Det daglige vedlikeholdet av mikrofly utføres av eieren selv. Hvert år skal flyet gjennomgås av en godkjent besiktningsmann for å sikre at ingen sikkerhetsmessige mangler hefter ved flyet. Det er derfor opp til hver enkelt mikroflyger å ha ansvaret for sin egen og sin passasjers sikkerhet. Dette gjelder også hvor og hvordan det flys. Under opplæringen legger derfor flyinstruktøren stor vekt på at piloten øver på, gjenkjenner og unngår innledningen til de farlige situasjonene som erfaringsmessig kan ha ledet til havarier.

Hvordan anskaffer jeg fly?
Mikrofly kan kjøpes ferdig som både nye og brukte. En brukt en-seter med to-taktsmotor kan fås fra kr. 30.000,- og en 2-seter kan fås fra kr. 50.000,- og oppover. Vektskift (trike) er vanligvis rimeligere enn rorkontrollerte fly. Du kan også få de mest moderne konstruksjoner med fire-taktsmotorer til opp mot millionen dersom du er villig til å legge såpass mye penger i denne hobbyen. Se på kjøp og salg annonsene under Medlemsidene for hvilke priser det dreier seg om. Hvis du er fingernem kan du i løpet av en lang vinter bygge ditt eget mikrofly etter tegninger av godkjente flykonstruksjoner. Man kan også kjøpe ferdige byggesett som alt fra bare løse deler til 90% ferdig. Selvbygde fly krever at en godkjent besiktningsmann følger prosessen fra begynnelse til slutt. Har du ikke planer om å anskaffe eget fly med det samme, kan du ofte få leie fly i klubben eller av et annet medlem.

Hva koster det?
Til mikroflybeviset skal du regne med kr. 20 - 40.000,- avhengig av flytypen og antall skoletimer. Drift av eget fly koster foruten vedlikehold, som du selv foretar, årlig besiktning på 600,- pluss obligatorisk forsikring på 2000,- for en-seter og 2500,- for to-seter .  Ønsker man å ha en kaskoforsikring, koster dette fra 2 til 10% av flyets verdi. Bensinforbruket ligger på 8-20 liter pr. flytime, og bruker vanlig bilbensin. Det vanligste er 98 oktan blyfri bilbensin uten alkohol, men man skal fylle med skinntrakt for å sile ut vann og annet rusk. Ved å gå sammen om et internt kontrollsystem i klubben kan en få refundert avgiften på ca 5 kroner per liter av Tollvesenet ved kjøp på bensinstasjoner.

På mange flyplasser er det mulig å få flybensin av typene 100LL (blybensin beregnet på motorfly) og 91UL, en blyfri bensintype spesielt beregnet på lette flymotorer. Prisen er omtrent som for bilbensin selv om den er avgiftsfri, og en får ikke refundert avgift for den. Oktantallet for flybensin er målt med motoren under belastning (MON), mens den for bilbensin er målt på tomgang (RON). Derfor er det ca 8 - 10 i forskjell på oktantallene, så f.eks 91UL tilsvarer 100 oktan bilbensin.

Interessert?
Vi har her gitt deg et lite innblikk i denne spennende hobbyen som mikroflyging er. Du er hjertelig velkommen til å kontakte en av klubbene, så våre medlemmer kan fortelle deg mer om dette. Vi kan likevel ikke fortelle deg hvordan det føles å fly et mikrofly - det må bare oppleves!

Telefonnumre og kontaktpersoner finner du både under Klubber og Flyplasser på det blå toppfeltet her. Ring og avtal hvor og hvordan du kan møte opp for en nærmere titt på mikroflyene. Kanskje vanker det en demonstrasjonstur opp i det blå, og før du vet ordet av det er du kanskje i gang?

www.nlf.no/mikrofly