Etter åpningsseremonien var det rett på briefing og landingskonkurranse. Kurt og Ola kom seg greit gjennom og endte på en 7. plass – ikke så verst! Jip og Ayla landet litt lenger ned på lista, med en hederlig 21. plass.
Noen ganger er rullebanen klar, andre ganger er den ikke klar... Her ble det en cowaround!
Med seks navigasjonsruter i treningsdagene følte vi oss rimelig trygge på at dette skulle gå veien. Vi var klare til å måle oss med de erfarne spanske, polske, franske og tsjekkiske lagene. Hvor feil kunne vi egentlig ta? Vel... ganske feil, viste det seg.
Navigasjonsrutene ga oss både opp- og nedturer. Korridorene startet på 0,3 nautiske mil (ca. 555 meter), men ble plutselig slankere enn jeansene til en hipster på tredje rute – ned til 0,2 nautiske mil (ca. 380 meter)! Det var noe vi forventet å møte først i finalen, ikke før lunsj!
Nydelig, men varmt!
Fra tirsdag til onsdag var det to ruter daglig. Været var nydelig, men 33°C i cockpiten gjorde oss til mer stekte piloter enn skarpsindige navigatører. Tirsdagens resultater ble publisert, og våre tsjekkiske konkurrenter cruiset inn med null straffepoeng. De slovakiske lagene fulgte hakk i hæl med tre straffepoeng. Så kom spanjolene, like sultne som alltid, med 3, 6 og 9 straffepoeng.
Og hvordan gikk det med oss nordmenn? Vel, uten å pynte på sannheten: Det gikk rett vest. Første dag gikk faktisk greit, med korridorer på 0,3 og 0,25 nautiske mil. Kurt og Ola holdt optimistisk stand på en 3. plass, mens Jip og Ayla kjempet tappert videre på 21. plass. Men så kom de smale korridorene på dag to, og det ble litt for trangt for våre stakkars flyvinger. Små avstikkere utenfor korridoren gjorde at vi stupte nedover listene. En lovende tredjeplass ble raskt til en 16. plass. En liten trøst var det at vi slo flere av de polske og franske lagene – alltid noe å smile av.
Det tsjekkiske laget stakk av med mesteparten av medaljene
Polakkene reddet æren med å ta 1. og 2. plass i landingskonkurransen, tsjekkerne snek seg inn der også
Til slutt endte "oldtimer"-laget på 16. plass, mens "ungdomslaget" fant seg selv på en 27. plass. Til tross for resultatene har det vært en super opplevelse. Vi har møtt gamle kjente og nye fjes, og lært at det blir masse trening på ANR før neste VM. Etter en runde med franskmennene og polakkene ble det klart: Vi hadde nok tatt for lett på den nye konkurranseformen. De beste lagene hadde hatt flere treningsløp før mesterskapet, mens vi hadde... ingen.
Det ble i det minste diplom med hjem til Norge
Air Navigation Race – "Hvordan finne veien ut av en papirkorridor"
ANR, eller Air Navigation Race, er en relativt fersk gren innen flysporten som ble etablert i 2007. De siste årene har populariteten økt, takket være erfaringsutveksling mellom arrangører og deltakere fra både lokale arrangementer og verdensmesterskap. I konkurranseformatet vurderes pilotene i to kategorier: presisjonslandinger og rutenavigasjon. Presisjonslandinger er gammelt nytt for pilotene, men navigasjonen er det som skiller ANR – her flyr man i korridorer så smale at du nesten kan ta på sidene med vingene!
Flyr du utenfor korridoren, får du straffepoeng etter fem sekunder – tre poeng per sekund. Med en rutelengde på omtrent 30 minutter, kan det å fly utenfor i ett minutt gi deg hele 165 straffepoeng! Den enkle konkurranseformen og muligheten til å konkurrere med alle typer fly gjør at flere og flere piloter hiver seg på.
Under verdensmesterskapet konkurreres det i tre kategorier:
- Presisjonslanding
- Rutenavigasjon
- Rutenavigasjon + landinger (generell klassifisering)
Vi gleder oss til neste runde – med mye mer trening og en god dose humor i bagasjen!