Et parallelt forbud gjelder i EU, jf. forordning (EU) 2024/590 vedlegg V punkt 4.2. På grunn av det sedvanlige etterslepet med innlemmelse av EØS-relevante EU-forordninger etter EØS-avtalen, er det likevel ozonforordningen av 2009 som gjelder i norsk rett.
Et brudd på ozonforordningen når det gjelder halon-brannslukkere på fly etter 31. desember 2025 vil ikke påvirke flyets luftdyktighet, se herunder veiledning fra EUs flysikkerhetsbyrå EASA. Det finnes heller ikke rettslig grunnlag i grunnforordningen for sivil luftfart, dvs. forordning (EU) 2018/1139, som hjemler at EØS-statene setter fly på bakken for manglende overholdelse av sluttdatoen som det refereres til i ozonforordningen. Det vil med andre ord ikke påvirke utstedelse av ARC fra NLF CAO om et luftfartøy fremdeles har håndholdt brannslukker som inneholder halon.
NLF påpeker at brudd på produktforskriften utløser straffansvar, jf. § 7-5, jf. produktkontrolloven § 12. Videre kan berørte foretak ilegges overtredelsesgebyr, jf. produktforskriften § 6b-1.
Vi anbefaler følgelig at berørte flyeiere tar halonslukkere ut av drift og erstatter dem med halonfrie alternativer.