Jeg presterte å gjøre en klassisk feil, nemlig å forsøke å ta av mens vingen hang alt for langt bak fordi jeg ikke hadde fått opp hendene etter å ha bremset opptrekket.
Jeg mer eller mindre datt et antall meter ned på veien nedenfor, landet på bena, deretter baken og tok meg til slutt for med venstre hånd, noe som medførte at jeg fikk et komplisert brudd i håndleddet.
Korsryggen var skikkelig øm rett etter ‘landing’, men fin etter å ha ligget i ro noen minutter. Verre var det med hælene som begge var svært ømme. Fryktet brudd der også.
Håndleddet ble operert i Tyrkia og foten som gjorde mest vondt ble sjekket uten at brudd ble funnet. Jeg fikk booket om billetten og kunne reise hjem etter noen dager.
Etter å ha blitt sjekket for mulige multiresistente bakterier (som man fant litt av) fikk jeg besøke fastlegen, som konsulterte med ortopedisk avdeling på sykehuset. Det ble konkludert at det holdt å komme til 6-ukers kontroll. Dessverre så ortopedisk da kun på røntgen og CT av bilder før operasjon i Tyrkia, og ikke de som var tatt etter.
Så ble det å stort sett ligge på sofaen eller liste seg rundt på tå i nesten 6-uker, mens jeg knaske smertestillende slik småbarn spiser lørdagsgodt. Venstre arm var i prinsipp helt ubrukelig og hælene så vonde at jeg minimaliserte all gåing. Det ble noen runder hos fastlegen disse ukene da armen var så hoven at den så mest ut som en protese. Heldigvis var det ingen tegn til infeksjon.
27/11 var jeg til 6-ukers kontroll og håpet på positiv beskjed om at nå kunne jeg begynne å belaste hånden og trene den opp og kanskje få vite om jeg kunne gjøre noe for å få ned hevelsen. Det fikk jeg ikke, i stedet fikk jeg invitasjon til ny operasjon dagen etter siden den tyrkiske kirurgen hadde skrudd gjennom leddbrusken, og festet båtbenet i hånden til underarmsbenet. Det var som å endelig ha kommet til toppen av stigespillet og så datt man helt ned til start igjen.
Så ble det ny operasjon, ut med titanrammen jeg hadde fått i Tyrkia og inn med en ny. De satte på plass de delene tyrkeren ikke hadde satt på plass ordentlig og fikset litt på karpaltunnellen så nerver ikke skulle ligge i klem resten av min levetid. Nå hadde jeg ikke lengre bare et 10 cm langt arr på undersiden av amen, men en forlengelse av dette inn i håndflaten + et nytt på 5 cm oppå armen.
Å gå var fortsatt smertefullt da hælene på langt nær var grodd og mer eller mindre konstant smerte og ubehag i hele venstre arm stjal både krefter og nattesøvn. Røyk på en ny 6-uker sykemelding. Har også manglet følelse i flere fingre på venstre hånd noe jeg fikk merke da jeg forsøkte lodde noen julelys hunden hadde bitt av. Brått luktet det svidd, jeg hadde vært borti pekefingeren på venstre hånd med loddebolten uten å merke at det var varmt.
Som flere har registrert har jeg jobbet noe i sykemeldingsperioden. Man lærer seg nye triks. Å svare på epost når det skal skrives med 1 hånd tar tid, men muligheten til å diktere meldinger er blitt overraskende bra har jeg funnet ut. Dog liker ikke armen at jeg sitter for lenge av gangen, så det har blitt korte økter og mye soving på dagtid siden det å reparere skade tar mye energi og nattesøvnen fortsatt var dårlig. Det var rett og slett ikke mulig å finne en god stilling slik at armen fikk skikkelig støtte og hvile.
Like før jul begynte hælene å bli såpass smertefrie at jeg klarte å gå noenlunde normalt. Siden fysisk aktivitet med resten av kroppen helt klart hadde en positiv effekt på ubehaget i armen og virket positivt på hevelsen jeg fortsatt var plaget med, passet jeg på å komme meg ut for å bevege meg. Har også klart å få meg noen turer i svømmehallen som ga myk trening både for arm og hæler, også med positiv effekt på hevelsen.
Denne uke har jeg vært på ny 6-ukers kontroll. Nå gror ting som de skal, men jeg må regne med å jobbe med å jobbe mye med å tøye muskler som i prinsipp har vært inaktive i 12 uker, for å få tilbake bevegelighet i håndleddet. Jeg vil aldri få tilbake full bevegelighet, men den kan bli svært mye bedre enn den er i dag. Jeg behøver ikke lengre passe på å ikke belaste om det gjør vondt, å strekke forkortede muskler gjør vondt. Rett før 6-ukers kontrollen fikk jeg testet styrken i håndleddet på en tur da jeg falt med den brukne armen under meg. Noen øyeblikk var jeg rimelig sikker på at både lillefinger og håndleddet på nytt var brukket, heldigvis var det kun stive muskler som var blitt utsatt for uventet strekk fikk jeg bekreftet. De tar nye bilder ved 6-ukerskontrollen.
Jeg er nå tilbake foreløpig 50%, men regner med at jeg er tilbake for fullt om ikke lenge. Riktignok går det nok enda en god stund før jeg tar frem en paraglider igjen siden jeg fortsatt mangler mye følelse i tommel, peke- og langfinger og dermed sliter med å holde noe mer enn trygt kaffekoppen med den hånda.
Jeg har ved flere anledninger når det har vært pratet sikkerhet, ytret at et ben eller armbrudd må vi kunne leve med. Det kan skje på fotballbanen, i skiløypa eller bare på tur i skogen. Så lenge man ikke skader rygg eller hode, får vi tåle noen smeller. Jeg trekker herved tilbake det utsagnet, det er ikke greit å brekke noe som helst i forbindelse med våre aktiviteter har jeg nå bitterlig fått erfare.
Så vil jeg gjenta det jeg har sagt før om å være forberedt på utenlandsreiser, vær forsikret og sørg for å ha forsikringsdata tilgjengelig både for deg selv og andre som eventuelt skal hjelpe. Sjekk gjerne til og med på forhånd hvilket sykehus som er anbefalt om noe skjer der du er. Bruk sjekklisten du finner på nlf.no så du er forberedt om noe skjer.
Og nest sist, men ikke minst, prioriter å få reise hjem og ta operasjoner hjemme om mulig. Om ikke, så sørg for å komme til skikkelig kontroll hos ortoped snarest mulig etter at du har kommet hjem. Hadde jeg kommet dit en uke etter operasjon eller de hadde sett på bilder fra etter operasjon hadde jeg spart meg for 5-uker med pilleknasking og vært på god vei til å bli nesten helt frisk nå.
Det siste jeg har lært, lytt til de som har konstante smerter, om de er store eller små. Jeg har vel noen ganger vært skeptisk når det klages, men kommer aldri til å synes de sutrer lengre. Jeg hadde aldri trodd konstante smerter skulle kunne stjele så mye energi både fysisk og psykisk. At man har energi til å gå en tur betyr ikke nødvendigvis at man er helt frisk, men det kan være en svært god hjelp på veien til å bli det når kroppen skal repareres.
Fly forsiktig så håper jeg vi ses på et startsted, i lufta eller på landing en dag om ikke altfor lenge.
Trond