Hvordan kommer vi oss opp i lufta?
De fleste seilfly har ikke egen motor og må derfor ha hjelp til å komme i lufta. Den vanligste måten å gjøre det på i Norge er ved å bli slept opp etter et motorfly. Motorflyet tauer da oftest seilflyet til mellom 500 og 1000 meters høyde avhengig av forholdende samt hva man skal gjøre på flyturen. Når man har kommet på ønsket høyde slipper seilflyet tak i slepelinen og nå flyr vi på egenhånd.
I andre europeiske land er det mer vanlig å benytte vinsj som startmetode. Når man starter ved hjelp av vinsj så festes en lang line til seilflyet. Linen er i andre enden koblet til en vinsj med en stor trommel og en kraftig motor som trekker linen inn. Nå kommer seilflyet raskt opp i fart og trekker etter kort tid opp i en bratt stigning som gjør at seilflyet i løpet av mindre enn et minutt klatrer til mellom 300 til 700 m høyde avhengig av hvor lang linen er.
Hvordan holder vi oss flyvende når vi ikke har motor?
Når flyet er kommet opp i glideflukt så starter jakten på oppadgående luftstrømmer. Flyr man seilflyet inn i et område der luften stiger oppover vil seilflyet følge med den oppadgående luftstrømmen og derved vinner man høyde. Det er i hovedsak 3 hovedårsaker til at luften stiger oppover.
Hangflyging
Vinder treffer fjell og åser som tvinger luften til å stige oppover. Når vi flyr langs ås og fjellsider kaller vi det for hang flyging.
Bølgeflyging
Dersom det blåser kraftigere vil luften tvinges høyere oppover og strekke seg langt over fjelltoppene. Dette setter i gang bølgebevegelser i luften. Når man flyr inn i slike områder kan man stige opp til mange tusen meters høyde. Det har vært flydd opp til mer enn 10.000 meters høyde på denne måten. Det kalles da bølgeflyging, skyene som dannes av den oppadgående luftstrømmen kalles for lenticularis.
Termikkflyging
Sola varmer opp bakken slik at lufta som ligger over blir oppvarmet og begynner å stige oppover. Dette omtales som termikk. Lufta som stiger oppover danner de hvite skyene som kalles cumulus, ofte omtalt som godværs skyer.
Seilflyging foregår i all hovedsak i sommerhalvåret. Hovedårsaken til det er at det er da vi har termikk aktivitet. Da kan vi på en flytur vinne høyde ved hjelp av termikk, oppadgående luftstrømmer eller en kombinasjon av disse. Det er flydd mer enn 1000 km på en dag med seilfly. En slik tur er en enorm prestasjon da det tar ca 10 timer å gjennomføre den samt at man kontinuerlig må gjøre valg ift optimal flyrute og hvor man kan finne oppadgående luftstrømmer.
Konkurranser
Strekkflyging er den vanligste konkurranseformen innen seilflyging. Konkurranser kan være en helg eller strekke seg over et par uker. Da settes det gjerne oppgaver fra 300 til mer enn 700 km pr dag. Konkurransen går da i hovedsak ut på å fly raskest mulig gjennom den oppsatte ruta. Det foregår slik konkurranser i alt fra den enkelte klubb til verdensmesterskap.
Den andre hoved konkurranseformen er akrobatikk flyging. Det flys også der konkurranser på klubb til verdensmesterskap nivå. De råeste akrobatikk seilflyene tåler like mange G som et jagerfly. Det vanlige er dog at man trekker mellom +5 og -3 G mens man utfører manøvrene innenfor en tenkt boks på himmelen. Dette er svært utfordrende og krever mye øvelse for mestre.
Hvorfor kan flyet fly?
Kort fortalt kan flyene fly fordi vingene gir et større løft enn tyngden på flyet. Vingene skaper dette løftet ved at når de flyr gjennom luften skapes et lavere lufttrykk over vingen enn under vingen og på den måten trykkes vingene oppover. Om du er interessert i å lære mer om hvordan et fly kan fly viser denne videoen hvordan en vinge virker og derved hvordan et fly kan fly. Video
Nysgjerrig på å lære mer?
Det finnes masse bra informasjon på nettet men har du bestemt deg for å lære mer og starte med seilflyging trenger du de godkjente lærebøkene. De får du ved å henvende deg til Pilotbutikken. I tillegg vil du få svar på mange av de spørsmål du måtte ha ved å henvende deg til en seilflyklubb. De driver opplæring av nye elever fortløpende og tar gjerne imot nye interesserte elever. Send forespørsel til seilflyklubb, eller send e-post til fagseksjonen vår på snlf@nlf.no.