Hike&fly-sesongen 2025 startet i de franske alpene, på Bornes To Fly i Annecy. Eller konkurransesesongen startet der.Treningen begynte mye tidligere med en heldig kombinasjon av studiemuligheter og flygbare fjell i de italienske alpene. Etter en god høst og vinter i Trento var grunnlaget lagt for sesongen.
I år hadde jeg med meg Øystein Wergeland og Mika Tiarks som mine supportere. I 2025-utgaven hadde de en ny vri på konkurransen, mest sannsynlig inspirert av Red-Bull X-Alps. Vi fikk plutselig en ekstra konkurransedag, med en prolog før hovedløpet begynte.
Totalt var det fire dager fylt med mye gåing i både regn og torden, en god del flyging og enda mer god stemning.
På første dagen, prologen, var det høyt tempo, lav skybas og et par skliturer; en rute på 40 km. Slike spurtetapper er ikke min sterkeste side. Men det var god trening og bra oppvarming for beina og for dynamikken i teamet. Neste dag var det offisiell start på Bornes to Fly, og siden jeg ikke endte blant topp 40 i prologen var jeg nødt til å vente i 1 time før jeg (og en god del andre) fikk lov til å starte. Det positive var at vi fikk se hva andre pilotene valgte å gjøre, da det var en vanskelig dag med lav skybass og regnbyger rundt omkring (og ingen hadde lyst til å lande i bunnen av dalen). Jeg endte dessverre opp med å lande litt tidlig den dagen da jeg havnet på feil side av regnbyge og ble tvunget til å fly ned en dal jeg ikke ville være i. Så dag 1 endte opp med småjogging langs en bilvei og med Mika som plukket søppel langs veien. I tillegg til hike&fly-konkurransen var det en konkurranse blant supporterne om å samle mest mulig søppel i løpet av 4 dager. Mika tok jobben ganske seriøst. (Jeg tror vi hadde vunnet den hvis ikke noen hadde funnet et bildekk i siste liten). Jeg rakk akkurat å ta det første vendepunktet før klokka ble 21:00 og det var tid for obligatorisk hvile og middag.
Neste dag var betydelig mer lovende flygemessig. Vi fløy en fantastisk fin tur sammen med en del andre deltakere og tok et vendepunkt i lufta før en obligatorisk landing ventet i Annecy. Etter landing i bunnen av dalen var det rett opp til neste takeoff. Ruta videre gikk nordover langs en fjellrygg inn i skyggeland og regnbyger. Jeg tok en litt original vei dit, som et resultat av en god blanding av retningsforvirring og et ønske om å følge sola. Men jeg kom frem flygende til punktet. Alle andre bøstet og måtte gå 1000 høydemeter for å finne en ny takeoff. Jeg landa høyt og venta ei stund, før jeg tok av igjen for å skli bort til nabofjellet. Under takeoff sleit jeg en hel haug med bremseliner, så på neste fjell gikk det med en del tid på knyting. Der ble det etter hvert en tilfeldig samling med flesteparten av jentene i konkurransen, og vi fløy sammen ned igjen til dalen der vi avslutta dagen med litt mer gåing, litt mer knyting, og enda mer spising med Mika og Øystein.
Konkurransens fjerde og siste dag startet med en gåtur opp til en take-off hvor jeg hadde min første take-off på Bornes to fly 2023. Vi var rundt fire piloter på starten og vi ventet i et par timer på at termikken skulle komme godt i gang. Så skrudde forholdene seg på. Det ble rask
flyging, og jeg kjente på en viss lettelse når jeg skjønte at jeg kunne ta de siste vendepunktene fra lufta. Planen var å fly helt inn til mål, men på det siste stykket inn mot Talloires begynte det å blåse. Det er dårlig med landinger de siste kilometerne, så jeg bestemte meg for å lande
tidligere, og løpe inn til mål langs veien sammen med Mika og Øyestein. Avgjørelsen kostet meg to plasser og dyttet meg rett utenfor pallen, men jeg synes ikke det var verdt risikoen.
Når man konkurrerer i hike&fly så vil det alltid være øyeblikk hvor man kjenner på smerte, at man er sliten, og kanskje til og med at man ønsker å kaste inn håndkledet. Men når jeg ser tilbake på konkurransen nå så husker jeg den som et fantastisk eventyr. Jeg husker de gode øyeblikkene bedre enn de vanskelige. Og jeg er evig takknemlig for all hjelpen som jeg fikk av supporterne mine. Og ikke minst, dette var første gang jeg kom i mål på en hike&fly konkurranse, så jeg kjente på mye mestring bare på grunn av det. En annen ting verdt å nevne er at i år har det vært rekordmange kvinner som deltok på hike&fly-konkurranser. Vi var 9 kvinner som stilte på startstreken på Bornes To Fly (av 100). Håpet er at vi skal bli flere norske jenter, både i hike&fly og xc-konkurranser. Det er jo fortsatt få kvinner som stiller til start sammenlignet med menn, men jentene viser gang på gang at vi har en plass på startstrekken vi også.