Så langt i år har norske flygere logget 37 344 flyturer på Flightlog.org fordelt på 25 076 turer med PG/PPG, 824 med HG/PHG og 11 444 med SPG – dette er turer i Norge og utlandet. Det er logget turer i 41 ulike land. (Det er flydd cirka 7 100 turer i utlandet)
NLF/HPS har så langt i år mottatt 83 hendelsesrapporter, hvorav 50 er for næruhell, 19 uhell og 14 ulykker. På toppen av de kommer selvsagt årets 3 fatale ulykker. Dette er en del færre rapporter enn de 2 foregående årene, men aktiviteten har også vært noe lavere så langt, som muligens kan forklare den differansen.
Dine hendelsesrapporter er et av de verktøyene vi har når det skal jobbes med sikkerhet. Om det finnes årsaker eller hendelser som er overrepresentert kan dette gi oss en indikasjon på at noe i våre utdanningsprogrammer må endres, eller at vi må ha bedre fokus på videregående opplæring og oppfølging. Det er derfor viktig at du sender oss en rapport når du har en uønsket eller ubehagelig opplevelse. Det er bedre med for mange rapporter enn for få.
Noen er kanskje bekymret for sanksjoner etter å ha sent inn en rapport, det behøver man ikke være. Om du føler du behøver amnesti fordi du har brutt en regel og hatt en hendelse, så er det å levere rapport måten å skaffe seg det på. Noen syns det er flaut å sende inn en rapport fordi de er redd for å bli ‘hengt ut’ – det behøver man heller ikke være redd for. I utgangspunktet er rapporten en sak mellom deg, din faglige leder og NLF dersom du ikke ønsker den publisert (du kan selv velge å gjøre den offentlig på Flightlog.org) Om det tar bort frykten så kan det nevnes at også Norges mest rutinerte flygere med flere titalls års erfaring leverer hendelsesrapporter.
Så hva lærer vi av rapportene NLF faktisk mottar? Kort fortalt, det er menneskelig å feile, det er menneskelig å gjøre valg man ender med å angre på. Det er menneskelig å undervurdere risiko og det er menneskelig å overvurdere egne evner, kunnskaper og ferdigheter. Trolig er det også menneskelig å ikke ville fortelle for mange andre om ens egne ‘blemmer’.
Er det farlig å fly? Det korteste svaret må nesten være JA. JA fordi det å gjøre feil fort kan resultere i betydelig verre konsekvenser enn i andre sammenhenger. JA fordi vi ikke kan tillate oss å gjøre like mange feil som når vi har bena godt plantet på jorda. JA fordi vi må tilegne oss egne kunnskaper og ferdigheter trolig vi ikke kan klare oss uten når vi velger fly. JA fordi vi har litt lett for å satse på at «det går stort sett bra».
Går det stort sett bra? Ja det gjør det (siden bare 0,2% av flyturene medfører en rapportert hendelse).
Å fly når hverken flystedet, været eller utstyret gir oss en utfordring er ikke spesielt vanskelig eller krevende. Dessverre blir mange av oss en eller flere ganger i løpet av en flykarriere satt i en situasjon som kan være vanskelig å mestre og noen ganger så vanskelig at vi ikke mestrer den. Det er derfor viktig at du trener hang-, para- eller speedgliding, dvs at du har et bevisst forhold til hvordan du bedre kan håndtere de uønskede hendelsene og redusere risikoen for at en slik hendelse setter deg i situasjon du ikke klarer å takle. At du tilnærmer deg sporten i et tempo som tar hensyn til dine faktiske kunnskaper og ferdigheter.
Her vil det være store individuelle forskjeller i både hvor fort man kan tilegne seg nødvendige kunnskaper og ferdigheter og også OM man faktisk kan tilegne seg disse. Dessverre kan det se ut til at det hos en del av de som har det litt for travelt med å forsøke å tilegne seg ferdigheter, så henger ikke alltid selvinnsikten rundt eget faktisk nivå med.
Utdanningsprogrammene våre er utformet som de er for å kunne favne flest mulig. Dette medfører selvsagt at noen vil føle at de blir holdt litt tilbake i sin utvikling. Det er det ingen grunn til å føle. Ja, man blir kanskje holdt litt igjen før man får fly den ‘hotteste’ vingen eller de ‘kuleste’ manøvrene, men det finnes fortsatt mye utvikling man kan gjøre innenfor rammen av det formelle kompetanse-nivået man befinner seg på og man bør da fundere på om det kanskje ikke likevel er lurt å ta hensyn til de flere tiltalls år med erfaring som ligger bak utformingen. Regelverket er ikke der for å hindre deg i din utvikling, det er der for å prøve å hjelpe deg til å bli en trygg flyger.
Det ble lansert et begrep i sommer som jeg ikke hadde hørt før, ikke husker jeg hvem som skrev det først, men det setter fingeren på et viktig punkt.
Jeg trener paragliding…….
Så, hva kan du gjøre for å trene hang-, para- eller speedgliding ut over det å bare fly, fly og fly?
Svaret er: Masse.
Ingen, uansett nivå har vondt av noen turer i skolebakken. For de av oss som flyr myk duk er jevnlig groundhandling gull verdt. Begge disse øvelsene gjør deg tryggere på start og landing som er de 2 farligste tingene vi gjør. (Sammenlagt gir dette klart flest skader)
Du kan repetere øvelsene du må kunne for et gitt nivå du innehar eller har hatt regelmessig og trene på de du må kunne for neste nivå. For de som flyr paraglider er jevnlig trening på SIV øvelser en klar fordel. En vanlig årsak til skade er at man ikke håndterer et innklapp. Selv relativt små innklapp fører på verdensbasis regelmessig til alvorlige og fatale ulykker.
Du kan til og med trene på kveldstid om vinteren. Kunnskaper om vær og vind er essensielle for trygge og gode flyturer, disse kan man tilegne seg 365/24/7.
Du kan trene din risikovurdering og risikoaksept ved å analysere dine turer. Hva gikk bra og hvorfor? Du kan trene deg i å gjøre gode avgjørelser f.eks. ved å bestemme deg for å ikke la deg presse til å gjøre ting du kanskje vet du ikke burde. Å bestemme deg for å ta det rolig på start, ikke la deg stresse av at andre står i kø, ikke ‘dukke under riseren’ og bråsnu deg for å løpe før du egentlig har kontroll på vingen. Å bli enig med deg selv at det ikke er flaut hverken med en avbrutt start eller bare legge ned igjen vingen på start om ikke alt føles godt. Du kan begrense forstyrrende faktorer. Kanskje skal du ikke filme første turen med ny vinge eller nytt seletøy. Kanskje skal du vurdere om nettopp den manøveren du funderer på å få på film i dag kanskje kan vente til en annen dag. Kanskje skal du bestemme deg for aldri å forsøke å ta av i bakvind. Du kan trene deg på å håndtere problemer under stress. Å reagere riktig i en stresset situasjon kan være avgjørende.
Sist, men ikke minst kan du se til at ditt utstyr er sjekket og i orden. Vi har heldigvis svært få hendelser relatert til utstyrsfeil, men i noen tilfeller kan det ha vært en bidragende faktor. Ikke modifiser ditt utstyr uten nødvendige kunnskaper. Om du får en lysende ide til en modifikasjon, så funder nøye på hvorfor den ikke alt er i produksjon. Kan den medføre risiko? Hvilken, kan den og hvordan kan den risikoen elimineres. Om noe er litt kronglete å få til, men ‘quick fix’en’ medfører en unødvendig risiko så er det kanskje bedre å beholde ting som de var.
Dagens konkrete oppfordring må dessverre bli: Sjekk hjelmen din. Gir den god nok beskyttelse? Er den godkjent for flyging? Ulike typer hjelmer testes på ulike måter, det er ikke gitt at en hjelm laget for en gitt aktivitet gir like god beskyttelse når den brukes til en annen aktivitet. Og ikke minst, blir den sittende på hodet ditt om du krasjlander i terrenget? Et klart gjenkommende problem ved ulykker de senere årene har vært at hjelmen faller av i forbindelse med at man treffer terrenget. Det er langt fra sikkert det har utgjort en forskjell i de ulykkene som har vært, men kanskje kan det være av betydning dersom du blir utsatt for en ulykke. Sjekk derfor at den sitter som den skal.
Fortsatt god sommer og fly forsiktig.