En konsesjon er en offentlig tillatelse til å etablere, eie eller drive blant annet lufthavner, mindre flyplasser, helikopterplasser, sjøflyplasser og enkelte andre landingsplasser. Luftfartstilsynet har invitert berørte aktører til å komme med innspill tidlig i prosessen, før et konkret forslag til ny forskrift senere sendes på ordinær høring.
For NLF er dette en viktig sak. Flere medlemsklubber driver egne landingsplasser, og et flertall av utøverne innen allmennflyging og annen luftsport berøres direkte eller indirekte av regelverket.
– I praksis berører det i prinsippet hele bredden av NLFs aktiviteter. Derfor er det viktig at den nye forskriften blir tydelig, forholdsmessig og tilpasset hvordan luftsportens faktiske behov, sier Bård Solheim, generalsekretær i NLF.
NLF mener det er positivt at Luftfartstilsynet nå gjennomgår regelverket, og særlig at berørte aktører inviteres til å komme med tidlig innspill. Forbundet ser frem til en videre dialog med Luftfartstilsynet om hvordan regelverket kan bli mest mulig hensiktsmessig.
Vil unngå utilsiktede konsekvenser
Et viktig punkt for NLF er at den nye forskriften tydelig må slå fast hvilke aktiviteter den gjelder for. NLF mener blant annet at modellflyging, hang- og paragliding, speedgliding og landingsområder for fallskjermhopping fortsatt må holdes utenfor konsesjonsregelverket.
– Dette er aktiviteter som i dag fungerer uten at slike områder behandles som flyplasser. Det er ingen grunn til å innføre omfattende nye krav der dagens system fungerer godt. Det kan skape betydelig merarbeid for klubbene og i verste fall gjøre enkelte aktiviteter tilnærmet umulige å gjennomføre, sier Solheim.
NLF mener også at mindre droner som hovedregel bør reguleres gjennom det eksisterende droneregelverket, fremfor gjennom reglene for landingsplasser.
Foreslår ny kategori for mindre flyplasser
Det viktigste nye forslaget fra NLF er å etablere en enklere ordning for mindre landingsplasser. NLF viser blant annet til Finland, som har en enklere ordning for flyplasser som brukes av lette luftfartøy.
– Det bør være forskjell på en stor flyplass med omfattende trafikk og en liten klubbplass med noen hundre bevegelser i året. Myndighetenes krav må stå i forhold til aktiviteten, sier Solheim.
NLF foreslår en ny mellomkategori som forbundet betegner «egenerklærte landingsplasser». Forslaget er ment for mindre landingsplasser der trafikken er større enn den kan være på en naturlig landingsplass, men der en full konsesjonsprosess blir unødvendig omfattende sett opp mot aktiviteten.
Hattfjelldal har eksempelvis en konsesjonsramme på bare 220 flybevegelser i året, mens Rognan og Valle har maksimalt 500. Dette er typer landingsplasser NLF mener bør kunne omfattes av en enklere ordning enn full konsesjonsbehandling.
Foreslår videreføring av begrepet naturlige landingsplasser
I dag går det i hovedsak et skille mellom såkalte naturlige landingsplasser, som kan brukes i begrenset omfang uten konsesjon, og anlagte landingsplasser som må gjennom en full konsesjonsprosess.
NLF mener begrepet «naturlig landingsplass» fungerer godt og bør videreføres. Ordningen gjør det mulig å benytte egnede områder til start og landing uten konsesjon, så lenge bruken er begrenset til maksimalt 12 flybevegelser i uken eller én måneds drift i året.
Bestemmelsen er spesielt relevant for sjøfly som lander på innsjøer eller annet egnet vannområde langs kysten, men også for fly som sporadisk benytter jorder, islagte vann eller andre naturlig egnede områder.
– Muligheten til å bruke naturlige landingsplasser er helt grunnleggende for deler av allmennflygingen. Det ville vært både unødvendig og svært upraktisk dersom et jorde eller et vann som brukes noen få ganger skulle behandles som en anlagt flyplass, sier Solheim.
Vil gjøre fornyelser enklere
Forbundet foreslår også at det skal bli betydelig enklere å fornye eksisterende konsesjoner. Dersom en landingsplass fortsetter med omtrent samme aktivitet som tidligere, mener NLF at fornyelse som hovedregel bør kunne skje gjennom en enklere og helst automatisert prosess.
– Målet må være et regelverk som ivaretar både sikkerhet og omgivelsene, uten å gjøre det unødvendig komplisert å drive små landingsplasser og luftsport i Norge. En ny og mer omfattende behandling bør først være nødvendig dersom trafikken eller bruken av landingsplassen har endret seg vesentlig, sier Solheim.
NLF mener samtidig at krav som først og fremst handler om flysikkerhet bør reguleres gjennom egne sikkerhets- og godkjenningsregler, fremfor å blandes inn i selve konsesjonsprosessen.
Luftfartstilsynets arbeid med forskriften er fortsatt på et tidlig stadium. Et konkret forslag til revidert forskrift vil senere bli sendt på ordinær høring.
NLFs fullstendige innspill er vedlagt for dem som ønsker å lese forslagene og vurderingene i større detalj. Innspillet er signert av generalsekretær Bård R. Solheim og rådgiver Torkell Sætervadet, forbundets juridiske ressurs.