Et hav av forbud, påbud og anbefalinger – både nasjonale og kommunale – gjør det krevende å vite hvilke aktiviteter man kan drive med i lufta, nå som koronapandemien herjer. Her er noen tips til hvordan du navigerer i reglene.

Kompleksiteten i koronaregelverket er stadig økende fordi flere og flere kommuner tar i bruk lokale bestemmelser som supplerer eller trumfer de nasjonale. For å vite om en aktivitet er tillatt eller tilrådelig, må man skaffe seg oversikt over et stort materiale:

• Nasjonale smittevernregler
• Nasjonale smittevernanbefalinger
• Kommunale smittevernregler
• Kommunale smittevernanbefalinger
• Luftfartsmyndighetenes «koronaregelverk» for bruk av luftrom
• Regelverk om kryssing av landegrenser
• Flyplassoperatørenes «koronaregler»
• Flysikringstjenestens «koronaregler»
• Andre anbefalinger og «koronavettregler»

Norge har 356 kommuner som kan ha forskjellig regelverk, samtidig som både det nasjonale og kommunale regelverket endrer seg nesten daglig. Det er derfor umulig for NLF sentralt å trekke ut enkle kjøreregler som gjelder for alle. Beklageligvis er det følgelig nødvendig at den enkelte utøver og den enkelte klubb vurderer relevant regelverk og tar stilling til innholdet opp mot den aktuelle aktiviteten.

Her kommer noen råd på veien. Rådene har ikke bindende virkning: Her som ellers er den enkelte utøver og klubb selv ansvarlig for en forsvarlig vurdering av regelverket og at man opererer innenfor gjeldende rammer. 

1. Det er aktivitetstypen som teller – ikke organisasjonsformen

Helt siden 1909 har Norges Luftsportforbund hatt mange forskjellige aktiviteter. Etter formålsparagrafen til daværende Norges Luftseiladsforening skulle organisasjonen «virke for luftseiladens udvikling i Videnskapens, Forsvarets og Sportens tjeneste». Også i dag driver NLF, dets klubber og deres medlemmer et bredt spekter av aktiviteter. «Moder-organisasjonen» Europe Air Sports (EAS) lister de typiske aktivitetene opp i følgende fire hovedkategorier:

• Recreation (rekreasjon)
• Sport (sport/idrett)
• Transport (nærmere bestemt individuell egentransport fra A til B i luftfartøy)
• Education (nærmere bestemt flygerutdanning)

I tillegg driver NLF følgende virksomheter:

• Søk- og redning samt brannvaktflyging (NLFs Flytjeneste)
• Utførelse av myndighetsoppgaver (Norsk Luftsportstilsyn)

Når det etableres et forbud, rettes det typisk mot en aktivitet eller handling. Det første man må være klar over når man leser regelverket, er at aktiviteten som hovedregel blir forbudt, uavhengig av hvordan aktiviteten er administrativt organisert. Dette følger av det alminnelige prinsippet om at like tilfeller skal behandles likt. Et forbud mot «fritidsaktivitet» eller «idrett» vil gjelde uavhengig av om fritids- eller idrettsaktiviteten er organisert i en klubb innenfor eller utenfor NLF. Det er aktivitetens objektive karakter som avgjør.

Et kompliserende moment er at det ikke bestandig er skarpe skiller mellom aktivitetene NLFs medlemmer utøver. I slike tilfeller vil spesialregler kunne «trumfe» mer generelle regler. Eksempelvis gjaldt det et forbud mot VFR-flyvninger i mars 2020. Likevel var det tillatt å operere VFR i NLFs Flytjeneste, fordi det gjaldt unntak for flyvning som var «samfunnskritisk». Spesialregelen om samfunnskritisk flyvning «trumfet» med andre ord både det dagjeldende VFR-forbudet og forbudet mot idrettsaktiviteter. Dette ble klarlagt gjennom vedtak og veiledning fra Luftfartstilsynet.

Tilsvarende har Samferdselsdepartementet og Helsedirektoratet fastsatt at særreglene for «kjøreskoler m.v.» i covid-19-forskriften også gjelder flyskoler. Særreglene om kjøreskoler m.v. tillater for tiden aktivitet på nasjonalt nivå, så lenge den følger reglene for smittevernfaglig forsvarlig drift. Med mindre kommunen har etablert en kommunal særregel som rammer kjøreskoler m.v., vil med andre ord flyskolevirksomhet kunne fortsette. Ut fra prinsippet om at like tilfeller skal behandles likt, vil dette gjelde uavhengig av om flyskolen er uavhengig, kommersiell eller drevet av en NLF-tilsluttet flyklubb.

2. Hvordan leser jeg en bestemmelse?

Hvorvidt en aktivitet er forbudt, må fastsettes ut fra en vanlig språklig forståelse av ordlyden i bestemmelsen målt opp mot den konkrete aktiviteten du funderer på å utføre.

Beklagelig nok er ikke bestandig ordlyden klar, og da vil andre tolkningsmomenter måtte tas i betraktning. Bestemmelsens formål kan være relevant dersom formålet taler for at forbudet må tolkes innskrenkende (les: at forbudet gjelder færre aktiviteter enn ordlyden isolert sett åpner for). Derimot taler legalitetsprinsippet mot at formålsbetraktninger kan begrunne utvidende fortolkning (les: at forbudet gjelder flere aktiviteter enn ordlyden klart tilsier).

Noen eksempler på mulige tolkninger følger nedenfor:

• En klubbkveld i klubbhytta vil rammes av et forbud mot «fritidsaktivitet innendørs»
• Et utendørs modellflytreff vil rammes av forbud mot «organisert fritidsaktivitet»
• Bruk av fly for å gjennomføre reise (individuell egentransport) fra A til B vil vanskelig kunne rammes av begrepet «organisert fritidsaktivitet», selv om flyet leies av en klubb. (Husk at like tilfeller skal behandles likt – da er det uten betydning om flyet leies av en privatperson eller en flyklubb.) Derimot vil flyturen rammes av et eventuelt «forbud mot kommunikasjoner». Om turen ikke er presserende, vil den også kunne rammes av et råd mot det som ikke er «strengt nødvendige reiser».
• Gjennomføring av flyskolevirksomhet som oppfyller kravene til «kjøreskoler m.v.» i covid-19-forskriften, rammes ikke av forbud mot «organisert fritidsaktivitet», med mindre kommunen har et forbud som klart er rettet mot «kjøreskoler m.v.».

3. Hvordan er forholdet mellom kommunale og nasjonale regler?

Smittevernloven åpner for kommunale bestemmelser som kan være mer restriktive enn de nasjonale. Dette for å hindre eller slå ned lokale utbrudd. At en aktivitet er tillatt etter nasjonale bestemmelser, betyr derfor ikke at den er tillatt i alle norske kommuner. Man må følgelig sjekke både den nasjonale covid-19-forskriften og den lokale forskriften som er fastsatt med hjemmel i smittevernloven. Der en lokal bestemmelse ikke rammer en aktivitet som den nasjonale forskriften har særbestemmelser for, må imidlertid den nasjonale bestemmelsen antas å gjelde.

4. Hvordan går jeg fram dersom jeg vil rådføre meg med min kommune?

Luftfartsaktivitetene som NLF driver med er både så sammensatte og så spesielle at man ikke kan regne med at de kommunale myndighetene har vurdert alle aspekter særskilt. Man må ta hensyn til at myndighetene må fastsette forskrifter raskt og at det derfor vil kunne oppstå uklarheter. Man kan heller ikke forvente at koronatelefonen, kommunelegen eller andre i den kommunale forvaltningen har i tankene forskjellen mellom NLFs Flytjeneste på den ene siden og en klubbkveld i klubbhytta på den andre, dersom de blir kontaktet av en lokal klubb eller utøver.

I en slik situasjon må man ofte ty til egen forsvarlig vurdering av et forbuds virkeområde. Om man fortsatt er usikker og kontakter kommunen, kan man gjerne stille spørsmål som tar hensyn til at aktiviteten er mangslungen, samtidig som man knytter beskrivelsen av aktiviteten til det som må regnes som mer «kjente størrelser» for forvaltningen:

• Har kommunen etablert forbud mot kjøreskoler m.v. som setter til side regelen i covid-19-forskriften § 15 a?
• Har kommunen etablert forbud mot delingstjenester for transportmidler (herunder bildelingstjenester og flyleie)?
• Har kommunen etablert forbud mot individuell fritidsaktivitet (dvs. aktivitet som den enkelte selv utøver uten å møte andre som driver samme aktivitet)?

5. Hva med råd?

Til slutt noen ord om det som ikke er tvingende regler, men råd. NLFs anbefaling er at alle klubber og medlemmer følger myndighetenes råd. Rådene må likevel den enkelte vurdere konkret opp mot andre hensyn, eksempelvis flysikkerhetshensyn.

Som ellers i luftfarten kan man ty til dette ordtaket: Er du i tvil, er det ingen tvil.

Under alle omstendigheter vil NLF sterkt anbefale at Luftfartstilsynets smittevernråd blir fulgt ved all aktivitet med fly.