Rapporter fra Flytryggingsrådet (FR) i Mikroflyseksjonen/NAK
Rapporter fra FR foreligger vanligvis først 1-4 uker etter at hendelse/ havari har funnet sted, og er basert på rapport fra fartøyssjef, eller annen ansvarlig person. Det understrekes at det som kommer her av rapporter kan være foreløpige inntil endelig rapport er utgitt av Mikroflyseksjonens Havarikommisjon eller FR foreligger. Her følger en kort oversikt over hendelser og uhell med mikrofly som er rapportert til Mikroflyseksjonen i 2007. Innholdet i rapportene er gjengitt i kortversjon sammen med en kort kommentar fra Flytryggingsrådet.
Rapp nr. |
|
r/v |
Beskrivelse |
Y |
|
R |
UTFORKJØRING I BANEENDE ETTER AVGANGSFORSØK |
X |
|
V |
LANDING I ET TRE ETTER ISING |
B2 |
|
R |
BULLETIN 2. HAVARI MED RANS 5. BULLETIN |
B1 |
|
R |
BULLETIN 1. HAVARI MED SAVANNAH. MISTET VINGE I LUFTEN. BULLETIN VEDLEGG |
13 |
|
V |
VELT ETTER MOTORSTART MED HÅNDGASS I FULL STILLING |
12 |
|
R |
KOLLAPSET NESEHJUL UNDER LANDING |
11 |
|
R |
NØDLANDING ETTER ØDELEGGELSE FRA FREMMEDLEGEME I MOTORROM |
10 |
|
R |
UTELANDING ETTER MOTORSTOPP |
9 |
|
R |
KOLLAPSET HOVEDHJUL UNDER LANDING |
8 |
|
V |
UTELANDING ETTER MOTORSTOPP |
7 |
|
V |
FEIL BRUK AV TRANSPONDER OG KOMMUNIKASJONSFORVIKLINGER |
6 |
|
R |
KOLLAPSET NESEHJUL UNDER LANDING |
5 |
|
R |
UTELANDING ETTER MOTORSTOPP |
4 |
|
R |
UTFORKJØRING ETTER LANDING MED HALEHJULSFLY |
3 |
|
R |
TAKSET BORTI PARKERT FLY |
2 |
|
V |
UTELANDING ETTER MOTORFUSK |
1 |
|
R |
UTELANDING ETTER MOTORSTOPP |
HENDELSERAPPORT Y/07 (FORELØPIG - MUNTLIG RAPPORT) UTFORKJØRING I BANEENDE ETTER AVGANGSFORSØK
Hendelsesdato: |
21.12.2007 |
Flytype: |
ATEC Zephyr 2000 |
Motor: |
Rotax 912 |
Pilotens totale mikroflyerfaring: |
|
Pilotens erfaring på flytypen: |
|
Flygingens art: |
Soloflyging |
Personskade: |
Ingen |
Materielle skader: |
Skadet vinge |
Aktuelt vær: |
Isingsforhold |
HENDELSESFORLØP Flyet ble tatt ut av hangar og klargjort for flyging, inklusive avising. Etter en noe forsinket avgang hadde sannsynligvis et meget tynt rimlag lagt seg på flyets glasfiberflater igjen. Ved avgang oppførte flyet seg unormalt og vinglete, løftet seg litt men ville ikke bygge opp fart selv med full gass. Avgangen ble avbrutt, men for sent til å unngå utforkjøring. En vinge ble skadet mot småbusker.
FARTØYSJEFENS MENING OM ÅRSAKEN Isingsforhold - flyet hadde mistet overraskende mye av løftekraften med tynt rimlag på vingene.
KLUBBENS FLYTRYGGINGSLEDERS UTTALELSE Avventes
FLYTRYGGINGSRÅDETS KOMMENTARER Avventes
TILTAK (FORELØPIG) Unngå flyging under forhold med ising på overflater, som betydelig rim på trær etc. Sjekk duggpunkt (% fuktighet).
HENDELSERAPPORT X/07 (FORELØPIG - MUNTLIG RAPPORT) LANDING I TRE ETTER ISING
Hendelsesdato: |
14.12.2007 |
Flytype: |
AEROS m HAZARD Vinge |
Motor: |
BMW 1100 |
Pilotens totale mikroflyerfaring: |
|
Pilotens erfaring på flytypen: |
|
Flygingens art: |
Passasjerflyging |
Personskade: |
Pilot skadet ben & knust ankel. Passasjer forslått men uskadet. |
Materielle skader: |
Det meste av flyet ble ødelagt |
Aktuelt vær: |
Isingsforhold |
HENDELSESFORLØP Flyet var under landing på gressbane, med antatte isingsforhold ble det vanskelig å ha kontroll på flyet. Det landet i et tre før banens begynnelse.
FARTØYSJEFENS MENING OM ÅRSAKEN Isingsforhold - mistet kontroll over flyet.
KLUBBENS FLYTRYGGINGSLEDERS UTTALELSE Avventes
FLYTRYGGINGSRÅDETS KOMMENTARER Avventes
TILTAK (FORELØPIG) Unngå flyging under forhold med ising på overflater, som betydelig rim på trær etc. Sjekk duggpunkt (% fuktighet).
HENDELSERAPPORT 13/07 (FORELØPIG - RAPPORT) VELT ETTER MOTORSTART MED HÅNDGASS I FULL STILLING
Hendelsesdato: |
12.11.2007 |
Flytype: |
Polaris FIB m hjulunderstell |
Motor: |
Rotax 582 |
Pilotens totale mikroflyerfaring: |
|
Pilotens erfaring på flytypen: |
|
Flygingens art: |
Prøvetaxing |
Personskade: |
Ingen |
Materielle skader: |
Bøyd vingerør, kjøl og toppmast |
Aktuelt vær: |
CAVOK, Vindstille, +1° C |
HENDELSESFORLØP Flyet skulle prøvetakses for eieren av en instruktør. Konstruksjonen av håndgassen og wireføringene var slik at de kunne se ut som de ikke var funksjonelle, og håndtaket ble ikke rørt da fotgassen var den aktive kontrollen. For sikkerhets skyld ble en person stilt foran for å holde igjen flyet dersom motoren skulle starte med for høyt turtall.
Ved start ruset motoren og på personen foran hoppet vekk. Piloten klarte ikke koble ut motoren mens han måtte holde bøylen og bruke hjulbrems og styre samtidig som han skulle skru av tenningen med nøkkelen. Det tok et par sekunder før motoren ble slått av, men en slik lett farkost skjøt på den tiden fremover og veltet etter noen meter.
FARTØYSJEFENS MENING OM ÅRSAKEN Pilotfeil - mangel på tilstrekkelig rutine før oppstart.
KLUBBENS FLYTRYGGINGSLEDERS UTTALELSE Som et resultat av for mye fokus på konstruksjonen og ombygging til rullestolformål, ble det fokusert for lite på hvilken posisjon håndgassen skulle stå i. Dette var heldigvis ikke motoroppstart for flyging men for taxeprøve. Derfor ble det nok ikke gått godt nok igjennom prosedyrene på forhånd. Men det er ingen unnskyldning på å fjuske med prosedyrene. For her er det motor og propell i gang og et mikrolettfly vil veldig gjerne opp i luften etter få meter med full gass. Dette gikk heldigvis bra, kun noen materielle skader, men det kunne fort gått verre. Styret i klubben har hatt denne saken oppe til diskusjon, og en ser alvorlig på alle slike hendelser.
FLYTRYGGINGSRÅDETS KOMMENTARER En hendelse som i utgangspunktet kun skulle være en motortest/taksing, som fort kunne blitt en flyging med et uvisst utfall. Testpiloten signaliserer intensjonen klart, ved at han plasserer en person foran flyet i tilfelle motoren skulle ruse opp. Siden denne personen løper unna, når nettopp dette skjer tydeliggjør løsningen som lite egnet. Piloten burde ha funnet en mer egnet løsning uten feilmargin.
Det at piloten ønsker å ha en sikring bekrefter jo også det faktum at her er det en del usikre momenter ved konstruksjonen som burde vært evaluert før selve testingen fant sted. Som tidligere nevnt krever testing av fly, på bakken eller i luften, ekstra stor årvåkenhet. Det er utrolig viktig at testpiloten kjenner flyet meget godt, spesielt når det har funnet sted en ombygging, som i dette tilfellet.
Vi ser her 2 feil ved testflyging i løpet av året, og dette med meget erfarne piloter. Er dette en trend. Begynner instruktørene å bli slappe, burde vi fokusere mer på teknisk opplæring av instruktører/testflyging når vi har instruktørseminar?
TILTAK Foreløpig: Diskusjon vedrørende rutiner ved forberedelser generelt.
HENDELSERAPPORT 12/07 (FORELØPIG - MUNTLIG RAPPORT) NØDLANDING ETTER ØDELEGGELSE FRA FREMMEDLEGEME I MOTORROM
Hendelsesdato: |
10.11.2007 |
Flytype: |
Samba |
Motor: |
Jabiru 2200 |
Pilotens totale mikroflyerfaring: |
|
Pilotens erfaring på flytypen: |
|
Flygingens art: |
Soloflyging |
Personskade: |
Ingen |
Materielle skader: |
Ødelagt nesehjulslegg, propell, cowling og hjulkåper |
Aktuelt vær: |
CAVOK, svak vind, +1° C |
HENDELSESFORLØP Flyet var under landing på gressbane, pen og myk setting på hovedhjulene. Når farten avtok settes nesehjulet pent ned, men kollapser etter kontakt med en liten frossen jordklump. Flyet har liten fart, og glir bare noen få meter før det stanser.
FARTØYSJEFENS MENING OM ÅRSAKEN Muligens materialsvikt.
KLUBBENS FLYTRYGGINGSLEDERS UTTALELSE Avventes
FLYTRYGGINGSRÅDETS KOMMENTARER Avventes
TILTAK Foreløpig: Rutiner for inspeksjon av bane og understell.
HENDELSERAPPORT 11/07 (FORELØPIG) NØDLANDING ETTER ØDELEGGELSE FRA FREMMEDLEGEME I MOTORROM
Hendelsesdato: |
23.06.2007 |
Flytype: |
Rans S-6 ES |
Motor: |
Jabiru 2200 |
Pilotens totale mikroflyerfaring: |
674 |
Pilotens erfaring på flytypen: |
211 |
Flygingens art: |
Soloflyging |
Personskade: |
Ingen |
Materielle skader: |
Ødelagt propell, cowling og oppskrapet motorblokk |
Aktuelt vær: |
CAVOK, Vindstille, +18° C |
HENDELSESFORLØP Flyet skulle prøveflys for eieren av en instruktør etter bytte av pluggtype. I 100 fots høyde etter avgang på regional kortbaneplass kom et kraftig smell fra motoren, biter fløy i alle retninger, og det ble sterke vibrasjoner i hele flyet. Oljetrykk var OK, og gassen trukket noe tilbake. Vibrasjonene ble redusert, og for å unngå landing på riksvei foran vurderte fartøysjefen straks etter å gjøre en 180° sving for å lande tilbake på den 800m lange banen. Dette fungerte godt, og flyet kunne takse inn med egen motor. Ett av propellbladene var nesten brukket av, og det andre dype hadde kutt.
Etter baneinspeksjon for å finne løsnede deler. Nær bane-enden ble det funnet et håndtak til et pipesett. Dette må ha vært gjenglemt i motorrommet og kommet inn mot bevegelige deler og forårsaket skaden.
FARTØYSJEFENS MENING OM ÅRSAKEN Slurv og mangel på rutine ved ettersyn.
KLUBBENS FLYTRYGGINGSLEDERS UTTALELSE Avventes
FLYTRYGGINGSRÅDETS KOMMENTARER Avventes
TILTAK Foreløpig: Diskusjon vedrørende rutiner ved arbeid på motor eller fly generelt.
HENDELSERAPPORT 10/07 (FORELØPIG) UTELANDING ETTER MOTORSTOPP
Hendelsesdato: |
31.08.2007 |
Flytype: |
Zenair CH601 |
Motor: |
Rotax 912ULS |
Pilotens totale mikroflyerfaring: |
92 |
Pilotens erfaring på flytypen: |
62 |
Flygingens art: |
Soloflyging |
Personskade: |
Ingen |
Materielle skader: |
Ingen |
Aktuelt vær: |
7 kts nordavind, brukbar sikt, +9° C |
HENDELSESFORLØP Flyet kom inn mot kontrollsonen i 4500 fot, og gikk deretter inn på en nedstigning med motoren på tomgang. I 2000 fot ristet motoren kraftig to ganger og bråstoppet, men instrumenter viste OK. To forsøk på omstart lyktes ikke. Piloten så seg ut et velegnet jorde, og landet trygt. Innflygningskontrollen ble varslet før landing og nærmeste tårn ble oppringt for å informere om at nødlandingen gikk godt. Ingen feil ble funnet, og motoren startet umiddelbart opp som normalt. Piloten tok så av og fløy den gjenværende korte distansen til destinasjonen. Varsling ihht mikroflyseksjonens varslingsplan ble utført.
FARTØYSJEFENS MENING OM ÅRSAKEN Stor sannsynlighet ising i forgasser. I det angjeldende været skulle en ha brukt forgasserforvarme under nedstigningen.
KLUBBENS FLYTRYGGINGSLEDERS UTTALELSE Slutter seg til pilotens forklaring.
FLYTRYGGINGSRÅDETS KOMMENTARER Avventes
TILTAK Foreløpig: Klubben informerte på sine nettsider og via e-post til medlemmene om faren for forgasserising. La ikke motoren gå kald med lange nedstigninger uten gasspådrag. Dersom en har forgasserforvarming, så bruk denne under nedstigning. Dette er særlig viktig for to-taktere, men som en ser her er det også viktig for firetaktere.
HENDELSERAPPORT 09/07 (FORELØPIG) TEKST
Hendelsesdato: |
14.08.2007 |
Flytype: |
Zenair CH701 UL |
Motor: |
Rotax 912 UL |
Pilotens totale mikroflyerfaring: |
253 t |
Pilotens erfaring på flytypen: |
70 t |
Flygingens art: |
Skoleflyging |
Personskade: |
Ingen |
Materielle skader: |
Ødelagt høyre hovedhjul |
Aktuelt vær: |
CAVOK, 2 kts vind 180 grader |
HENDELSESFORLØP Eleven hever nesa på flyet for tidlig i landingsøyeblikket slik at flyet faller igjennom 1.5m, og hovedakslingen til høyre hovedhjul ryker i sveisen slik at hele hjulenheten faller av. En umiddelbar GO-AROUND ble foretatt uten at instruktøren var klar over at hjulet var borte. Visuell inspeksjon foretatt i sikker høyde der problemet ble konstatert. Landing ble foretatt på to hjul, og høyre vinge holdt oppe så lenge som mulig. Flyet legger seg ned på høyre legg på gresset, og svinger rundt 180 grader etter 10 meter. Motor blir stoppet på normal måte.
FARTØYSJEFENS MENING OM ÅRSAKEN Fartøysjefen (Instruktøren) var ikke tilstrekkelig oppmerksom på tap av hastighet ved landingen.
KLUBBENS FLYTRYGGINGSLEDERS UTTALELSE Bekrefter fartøysjefens beskrivelse. Bruddet var ferskt, så dette var ingen skade som hadde utviklet seg. Fartøysjefen gjorde alt 100 % riktig etter at uhellet var konstatert.
FLYTRYGGINGSRÅDETS KOMMENTARER Landinger er vel den mest kritiske del av flygingen, kommer kanskje før avganger også. Konsentrasjon og årvåkenhet er viktig under hele flyturen, men under landing må man være ekstra skjerpet.
TILTAK Foreløpig ingen
HENDELSERAPPORT 08/07 UTELANDING ETTER MOTORSTOPP
Hendelsesdato: |
01.07.2007 |
Flytype: |
Mainair Merlin Scorcher |
Motor: |
Rotax 377 |
Pilotens totale mikroflyerfaring: |
68:00 t |
Pilotens erfaring på flytypen: |
48:00 t |
Flygingens art: |
Soloflyging |
Personskade: |
Ingen |
Materielle skader: |
Skade på kjøl, oppreiser og div. rør i vingen |
Aktuelt vær: |
Vind 020gr 4 - 10 KT, god sikt og 16 gr |
HENDELSESFORLØP Motorstopp pga. tom tank. Feilberegnet bensinforbruk og vind. Nødlandet på et jorde, resulterte i ødelagt trike og ving.
FARTØYSJEFENS MENING OM ÅRSAKEN Høyere bensinforbruk på turen en hva beregnet pga. høyere motorturtall og svak motvind. Normalt forbruk 8-10 liter i timen. Reisetid 1:35 da var tanken tom.
KLUBBENS FLYTRYGGINGSLEDERS UTTALELSE Her har det helt tydelig blitt beregnet marginalt med bensin på turen. Flyet har en kapasitet på 40 liter men startet med ½ tank fra avgangsplassen. Gikk tom for bensin 6-7 min. fra destinasjonen. Fartøysjefen hadde ikke noe mulighet å sjekke bensinmengden under veis da bensinmåleren hadde sviktet. Hadde beregnet flytid på 1:30 men på grunn av svak motvind ville turen ha vart 1:40.
Fløy over landbare områder da motoren stoppet og foretok en nødlanding som resulterte i noe ødelagt fly. Dette er resultat av fordårlig planlagt tur og med marginalt med bensin. Fartøysjefen fløy i god tro på at det var tilstrekkelig med bensin uten å bruke av de siste 20 min. reserve. Hadde bensinmåleren vært i orden ville dette trolig ikke skjedd, for fartøysjefen hadde 4 flyplasser å lande på under veis. Skade på fly og stoltheten til fartøysjefen, som er enig at dette var en unødvendig hendelse som kunne vært unngått med bedre planlegging og en bensinmåler som fungerte.
FLYTRYGGINGSRÅDETS KOMMENTARER I henhold til BSL B 2-5 skal det være mulighet til å sjekke flyets bensinmengde under turen. Flyet var derfor ikke i flygedyktig stand etter at bensinmåleren sviktet. Dersom dette skjedde før flyging er dette er et brudd på gjeldende regelverk.
TILTAK Ansvarlig for operativ drift i klubbene, instruktører og flytryggingsledere må forvisse seg om at medlemmene har en klar forståelse for disse grunnleggende regler som gjelder for all flyging. Det er viktig at hver enkelt fartøysjef vet hvilke drivstoffmengde, forbruk og rekkevidde som skal benyttes ved eget privat fly eller ved klubbens skolefly. På den måten kan man unngå at noen tar sjanser, eller i ren uvitenhet feilbedømmer situasjonen og setter seg selv og andre i fare. Likeledes må det gjøres klart at fly som ikke er flygedyktige ikke skal benyttes til flyging.
HENDELSERAPPORT 07/07 FEIL BRUK AV TRANSPONDER OG KOMMUNIKASJONSFORVIKLINGER
Hendelsesdato: |
02.05.2007 |
Flytype: |
Air Creation SX GT 462 |
Motor: |
Rotax 462 |
Pilotens totale mikroflyerfaring: |
|
Pilotens erfaring på flytypen: |
|
Flygingens art: |
Soloflyging |
Personskade: |
Ingen |
Materielle skader: |
Ingen |
Aktuelt vær: |
CAVOK |
HENDELSESFORLØP Flyr østover mot Torp CTR på veil til landingsstripe nord i Østfold, kaller opp ved passering av Lågen ved Steinsholt. Fikk transponderkode, men TWR så ikke flyet på radaren. Gjentatt forsøk, ingen bedring. Fartøysjef kunne på spørsmål ikke gjøre rede for hvor VFR rapporteringspunktene i området var. Torp ville da ha flyet sydover rundt CTR , men fartøysjef nektet da det ikke var tilstrekkelig bensin ombord til en så lang omvei. Fartøysjef oppdaget at transponder ikke var påslått og fikk denne i gang. TWR oppdager nå flyet på radar, og finner at flyet er utenfor sonen. Går over til Farris frekvens, og der vil de ha telefonnummer for å samtale med fartøysjef.
FARTØYSJEFENS MENING OM ÅRSAKEN Så ikke at transponder ikke var påslått. Ikke så lett i en åpen trike. Ønsket å få radar-instrukser fra TWR over radio for å kunne fly gjennom CTR istedenfor å benytte VFR rute-kart i et åpent fly.
KLUBBENS FLYTRYGGINGSLEDERS UTTALELSE Avventes
FLYTRYGGINGSRÅDETS KOMMENTARER FR vil påpeke at dersom det finnes utstyr i et fly som benyttes under flyging, er det også et krav til at piloten kan operere utstyret. Er man usikker på bruk av transponder, GPS og radio, skal det ikke mange stress momenter inn før man begynner å gjøre feil. (som å glemme å slå på transponderen).
TILTAK Ved opplæring og utsjekk skal skolesjef, instruktør og teknisk og operativ ledelse forsikre seg om at den enkelte fartøysjef har nødvendig opplæring i å betjene både fly og utstyr om bord.
HENDELSERAPPORT 06/07 KOLLAPSET NESEHJUL UNDER LANDING
Hendelsesdato: |
03.06.2007 |
Flytype: |
Rans S6-ES |
Motor: |
Jabiru 2200A |
Pilotens totale mikroflyerfaring: |
197 |
Pilotens erfaring på flytypen: |
151 |
Flygingens art: |
Annen |
Personskade: |
Ingen |
Materielle skader: |
Avrevet nesehjul, ødelagt propell, cowling skadet |
Aktuelt vær: |
|
HENDELSESFORLØP Etter normal landing 150m inn på bane. Etter 70m gir nesehjulet etter og flyet gikk med nesepartiet i bakken. Farten var så lav at flyet ikke tippet over, og piloten ble derfor heller ikke kastet mot panelet. Banen var fin bortsett fra noen små dumper. Hjul, hjuldeksel og hjulgaffel ble funnet 20m bak flyet.
FARTØYSJEFENS MENING OM ÅRSAKEN Svakhet i sveis mellom hjulgaffel og hjullegg kan ha utviklet seg. Bruddflatene var sannsynligvis ikke ferske, noe som kan tyde på at dette var en feil som hadde oppstått ved tidligere belastninger.
KLUBBENS FLYTRYGGINGSLEDERS UTTALELSE Intet å tilføye. Landingen var pen og helt normal.
FLYTRYGGINGSRÅDETS KOMMENTARER Hendelsen viser hvor viktig det er å sjekke flyet grundig før hver flyging. Den viser også at det ansvar som hviler på teknisk leder og flyeier krever nøye gjennomgang av hele flyet ved periodiske kontroller.
TILTAK Tekniske ledere må i samarbeid med flyets eier være meget grundige og kritiske ved ettersyn og inspeksjoner.
HENDELSERAPPORT 05/07 UTELANDING ETTER MOTORSTOPP
Hendelsesdato: |
12.05.2007 |
Flytype: |
Light Aero Inc. Avid Flyer |
Motor: |
Rotax 582 |
Pilotens totale mikroflyerfaring: |
401 |
Pilotens erfaring på flytypen: |
345 |
Flygingens art: |
Passasjerflyging |
Personskade: |
Ingen |
Materielle skader: |
Understell deformert, skadet mtorkåpe, ødelagt propell. |
Aktuelt vær: |
CAVOK Vind 220gr, 0 - 8kt, 15gr , dagslys |
HENDELSESFORLØP Under flyging i 5000FT begynte motor å gå ujevnt. I løpet av noen sekunder falt turtallet fra 5800 til 5000, hvorpå motoren stanset. Forberedte nødlanding og valgte et gressbevokst jorde med fri innflyging fra sørvest. Fra luften ingen tegn til vind, men på kort finale var det påtagelig medvind. Jordet ser fint ut fra luften, men var småkupert og hadde mye helning sideveis. Satte flyet i en oppoverbakke, rett før en liten kul som fartøysjefen ikke hadde sett. Flyet spratt i været og landet deretter hardt i motbakken. Hjulene knakk og flyet bråstoppet.
FARTØYSJEFENS MENING OM ÅRSAKEN Helt ukjent hvorfor motoren stoppet. Den fikk bensin og olje, og tennplugger var skiftet samme dag. Startet lett og gikk upåklagelig inntil hendelsen. Kun 90t etter heloverhaling og den var vedlikeholdt ihht skjema.
Tilleggsrapport m foto mottatt 24.05: Motoren ble åpnet av Rotax kyndig. Skade i nålelager mellom bakre stempelstang og veiv. Stempelstang revet av, og bit av stempelskjørt brukket av. Store mengder metallpartikler i bakre del av sylinder og veiv. Veivhus sprukket. Alle stempelringer satt på plass og hadde god bevegelse. Begge sylindere fikk olje fra injeksjonspumpen. Korrosjon i lager kan ikke etterprøves. Lageret ble fullstendig ødelagt. Andre fly med tilsvarende motor i samme hangar brukes tildels meget sjeldnere uten problemer. Konklusjon: ukjent årsak.
KLUBBENS FLYTRYGGINGSLEDERS UTTALELSE Ingen ting skulle tyde på at den skulle stoppe. Motoren har hatt lite driftstid, og hatt stopp opptil 3mndr, noe som kan ha fremskaffet korrosjon i lager. Dett kan om ønskelig undersøkes nærmere. Piloten berømmes som dyktig og samvittighetsfull, og feil vedlikehold ansees derfor ikke som mulig årsak.
FLYTRYGGINGSRÅDETS KOMMENTARER Ingen ytterligere kommentarer
TILTAK Rotax bør kontaktes med tanke på mistanke om korrosjon i lager og om dette kan være en direkte årsak til hendelsen, slik at evt, andre motorer med samme problem kan sjekkes nøye etter vinterlagring
HENDELSERAPPORT 04/07 UTFORKJØRING ETTER LANDING MED HALEHJULSFLY
Hendelsesdato: |
11.05.2007 |
Flytype: |
Halley Apollo Fox |
Motor: |
Rotax 912 UL |
Pilotens totale mikroflyerfaring: |
|
Pilotens erfaring på flytypen: |
|
Flygingens art: |
Skoleflyging m instruktør |
Personskade: |
Ingen |
Materielle skader: |
Liten skade ytterst på vingetippen |
Aktuelt vær: |
CAVOK, Vindstille, 10 gr, dagslys |
HENDELSESFORLØP Etter flere gode landinger, ble siste landing utført som to etterfølgende landinger på den lange banen i den hensikt i å få litt mer trening. Flyet dreiet brått over til høyre, og venstre vingetipp strøk i bakken. Flyet vippet tilbake etter å ha trådt fullt høyreror, og rettet seg opp.
FARTØYSJEFENS MENING OM ÅRSAKEN Bakhjulet var punktert etter landingen, og dersom dette var punktert under landingen, hadde det muligens kilt seg fast og flyet kunne bli vanskelig å styre.
KLUBBENS FLYTRYGGINGSLEDERS UTTALELSE Avventes
FLYTRYGGINGSRÅDETS KOMMENTARER Denne hendelsen og senere korrespondanse viser at fartøysjef ikke har nødvendig trening/kunnskap i basis avgangs- og landings teknikk i sidevind.
TILTAK Sette fokus på dette på kommende instruktør/skolesjef seminar.
HENDELSERAPPORT 03/07 TAKSET BORTI PARKERT FLY
Hendelsesdato: |
09.05.2007 |
Flytype: |
Rans S-6 |
Motor: |
Rotax 912S |
Pilotens totale mikroflyerfaring: |
115 |
Pilotens erfaring på flytypen: |
115 |
Flygingens art: |
Skoleflyging med instruktør |
Personskade: |
Ingen |
Materielle skader: |
Ingen, men skade på annet flys sideror |
Aktuelt vær: |
CAVOK |
HENDELSESFORLØP Takset borti parkert fly. Skadet sideroret til parkert fly.
FARTØYSJEFENS MENING OM ÅRSAKEN Uoppmerksomhet.
KLUBBENS FLYTRYGGINGSLEDERS UTTALELSE Enig med fartøysjef, uoppmerksomhet.
FLYTRYGGINGSRÅDETS KOMMENTARER Har man som fører av et motordrevet luftfartøy lov til å være uoppmerksom - og det til og med før man har kommet seg i posisjon til å ta av? Svaret er NEI. Skader ved manøvrering av fly på bakken, og ved forflytting inn- og ut av hangarer forårsaker mange småskader. Skadene fører som oftest til at fly groundet, til kostnader og i de verste tilfellene forsikringsoppgjør med påfølgende høyere regninger å betale for alle.
TILTAK Årvåkenhet er en forutsetning i alle deler av en flyging, der taksing er inkludert. Fly ikke hvis du er uopplagt eller har for mange andre ting å tenke på.
HENDELSERAPPORT 02/07 UTELANDING ETTER MOTORFUSK
Hendelsesdato: |
31.03.2007 |
Flytype: |
Aerial Arts Chaser S |
Motor: |
Rotax 377 |
Pilotens totale mikroflyerfaring: |
Ikke oppgitt |
Pilotens erfaring på flytypen: |
Ikke oppgitt |
Flygingens art: |
Soloflyging |
Personskade: |
Ingen |
Materielle skader: |
Ingen |
Aktuelt vær: |
Ikke oppgitt |
HENDELSESFORLØP Under flyging mistet flyet noe motorkraft, og det ble vanskelig å holde høyden. Fartøysjefen valgte da å gå ned på et tjern. Byttet pluggene, motoren kjentes frisk ut og fartøysjefen tok av igjen. Etter noen minutters flyging oppstår samme problemet igjen. På hjemvei valgte fartøysjefen å fly over et område med fine landingsmuligheter overalt. Et sted var det folk, og fartøysjefen valgte å gå ned igjen i håp om å få hjelp. Etter kort tid kommer politihelikopteret å lander ved siden av.
Siden denne seteren er inngjerdet og har over 30 da dyrket mark, mente fartøysjefen at dette var innmark og en lovlig landing uansett grunn. Piloten fortalte politiet at han måtte ned grunnet motorfusk, men det ble ikke trodd på. De forlangte at motoren skulle startes. Den gikk da fint på tomgang, og politiet konkluderte den gikk helt rent, så den kunne bare stoppes igjen. Etter at politiet forsvant, ble motoren startet opp og kun 4500 omdr. kunne oppnås. Dette er for lite til å ta av.
FARTØYSJEFENS MENING OM ÅRSAKEN Forgasseren ble åpnet og der fant en noe i hoveddysen som lignet på gjengetape. Etter at det ble fjernet gikk motoren normalt, og det kunne flys hjem. Ved nærmere sjekk av motoren i ettertid finner man bakre stempel skadet av en liten brent rose på toppen. Dette stemplet har nå blitt byttet
KLUBBENS FLYTRYGGINGSLEDERS UTTALELSE Avventes
FLYTRYGGINGSRÅDETS KOMMENTARER Saken er avklart mellom seksjonen og fartøysjef, og FR anser saken ferdigbehandlet.
TILTAK Ingen.
HENDELSERAPPORT 01/07 UTELANDING ETTER MOTORSTOPP
Hendelsesdato: |
25.03.2007 |
Flytype: |
Flight Design CTSW |
Motor: |
Rotax 912 ULS |
Pilotens totale mikroflyerfaring: |
25. 1300 timer på seilfly. |
Pilotens erfaring på flytypen: |
13 |
Flygingens art: |
Soloflyging |
Personskade: |
Ingen |
Materielle skader: |
Hjulkåper og ventralfinne |
Aktuelt vær: |
CAVOK, Vindstille |
HENDELSESFORLØP Etter 20 minutters flyging kom et svært kraftig smell med påfølgende vibrasjoner, oljedusj over frontruta og røykutvikling. Gassen ble trukket tilbake, tenning slått av, to hakk flaps ble satt nedstigning og innflyging mot en brøytet bilbane på et vann. På grunn av røykutviklingen var fartøysjefen mest oppsatt på å komme ned, om nødvendig i terrenget. Etter som røyken forsvant gikk piloten over til vanlig glidende innflyging til isbanen. På grunn av høyden som var brukt opp tidligere landet flyet 100 meter før banen. Isforholdene var gode for landing på hjul men passering av brøytekant gikk ut over hjulkåpene og ventralfinnen akterut. I svingen fra medvind til base ble mayday gitt på radio. Først på frekvens 123,5 som brukes i området, deretter på frekvensen til nærmeste lufthavn. Det var disse frekvensene som var synlige i displayet på radioen. Etter landing kunne man konstatere hull i cowlingen, at en bit av girkassa var borte og at det rant mye olje fra flyet.
Tårnet på nærmeste lufthavn ble ringt uten å få svar og deretter til Oslo kontrollsentral i Røyken. De ble bedt om å kansellere eventuell respons på nødkallingen, og de ble også bedt om å varsle tilhørende politikammer.
FARTØYSJEFENS MENING OM ÅRSAKEN Hovedtannhjulet i girkassa hadde separert og kommet ut gjennom veggen i girboksen på babord side. Delene har slått hull i cowling. Kjølevesken var inntakt og det er fortsatt litt olje i tanken for smøreolje. Forholdet med girboksen som sviktet blir nå tatt opp med produsenten gjennom forhandlernettet
Fartøysjefens øvrige kommentarer: Undertegnede har om lag 25 timer på mikrolette fly og i overkant av 1300 timer på seilfly og motorglider, om lag halvparten som instruktør. Jeg trener jevnlig nødlandinger både gjennom pft-flyginger med innehavere av flygebevis og som egentrening. Dette gjør at jeg trolig er forholdsvis godt trenet på nødlanding. Jeg vil likevel understreke at en nødlanding som starter med smell, olje og røyk skiller seg noe fra trening. Jeg hadde nok ferdigheter til å få flyet greit ned, men hadde ikke hatt noe i mot å ha mer ”å gå på”. Jeg glemte mellom annet å stenge for fuel og er heller ikke fornøyd med at jeg ikke kom helt fram til isbanen jeg planla å lande på. Jeg vil derfor anbefale at seksjonen holder godt fokus på nødtrening i tiden framover. Videre er det viktig at passasjerer og besetning er utstyrt med klær, mat, nødhjelpemidler og sambandsutstyr tilpasset opphold i terrenget de flyr over.
KLUBBENS FLYTRYGGINGSLEDERS UTTALELSE Avventes
FLYTRYGGINGSRÅDETS KOMMENTARER Fartøysjefen kommenterer meget riktig at nødsituasjoner der det virkelig er nød – ikke kan sammenlignes med de situasjoner vi simulerer under opplæring og trening. Seksjonen holder fokus på side 1 i læreboken – nettopp av denne grunn. Det er basis kunnskaper som må terpes og trenes. Denne hendelsen oppstår som følge av en teknisk feil som FR vil anbefale blir grundig behandlet av teknisk komité, evt. i samarbeid med produsent. Enhver lærdom og viten som måtte komme ut av dette må tilfalle seksjonens tekniske ledere snarest mulig. Den andre delen som gjør dette til en hendelse er det faktum at nødlandingen var vellykket i og med at det ikke ble skader på personer, men at man på grunn av feilvurdering ikke rakk frem til planlagt landingssted med påfølgende materielle skader som resultat.
TILTAK Teknisk komité tar tak i årsaksforhold i girkasse/motor og rapporterer tilbake til seksjonen.
|